La oss snakke om skatt

Mathilde Fasting

JURYMEDLEMMER: Hallgeir Kvadsheim (Luksusfellen), Mathilde Fasting (Civita) og Gunnar Stavrum (Nettavisen) er alle sammen med i juryen som skal kåre årets verste offentlige sløseri av skattebetalernes penger. (Foto: Paul Weaver/Nettavisen)

Er du opptatt av å betale riktig skatt, eller har du tiltro til at alt er riktig i den forhåndsutfylte skattemeldingen – og tenker du over hva skattepengene dine brukes til?

Det er viktig å betale riktig og rettferdig skatt. Betaler du mindre enn du skal, betyr det at noen andre tar byrden, enten ved at skattene økes, eller ved at tjenestene vi får blir dårligere eller kuttes. Hovedprinsippet for dagens skattesystem er at skattegrunnlaget skal være bredt, samtidig som skattesatsene kan holdes nede.

Det er også slik at muligheter til fradrag er mer begrenset, noe som forenkler systemet og gjør det mer forståelig og rettferdig. Samtidig skal skattesystemet være omfordelende, de som har mye skal betale mer enn de som har lite – vi skal skatte «etter evne».

30. april er det frist for innlevering av skattemeldingen. Du melder selv hva du har tjent, hva du har av formue og hva du har av gjeld. De fleste går ut fra at de betaler både riktig og rettferdig skatt.

Vi er kommet så langt at skattemeldingen er et tastetrykk unna, ferdig utfylt. Mange vil allerede ha benyttet seg av muligheten til å trykke «send inn», og det vitner om stor tillit til at tallene som står der er riktige og at beregningene av skatt er riktige. Vi er heldige som både har et godt rapporteringssystem for skatt og samtidig har en stor tillit til at informasjonen som hentes inn om oss er riktig.

De som husker litt tilbake, vet at skattemeldingen – eller selvangivelsen – betød masse papir, utfylling av skjemaer og med en frist bare én måned etter årets slutt, 31. januar.

Det er et fremskritt at vi alle får et ferdig utfylt forslag til skattemelding, men virker det passiviserende? Det er disiplinerende å måtte hente inn informasjon om egne økonomiske forhold, ta stilling til tallene og sjekke at det hele ser riktig ut.

Det bildet vi får av egen skattebetaling er tydeligst i skattemeldingen, selv om vi gjennom året daglig betaler skatter og avgifter som ikke sammenstilles og beregnes. Du betaler merverdiavgift på nesten alt du kjøper, har du bil, betaler du avgifter som veiavgift, drivstoffavgifter eller bompenger. Har du hus, betaler du kommunale skatter og avgifter.

Siden vi til sammen betaler mye skatt i Norge, er det viktig at vi opplever at skattepengene brukes fornuftig – at det ikke sløses. Hvert år er jeg med i en jury som plukker ut fem saker som på ulike måter viser offentlig sløsing.

Vinneren får «Sløseriprisen». I år ble det Nav, ikke fordi beløpene var så store, men fordi Nav har utbetalt trygder til mennesker som samtidig har vært ettersøkt av politiet. Det oppfattes som urettferdig, og det undergraver tillit.

Et høyt skattenivå er nødvendig for en velutviklet velferdsstat, men skattenivå som er for høyt, har negative virkninger. Finansdepartementet opererer med en tommelfingerregel om at én krone ekstra i skatt medfører et effektivitetstap for økonomien på rundt 20 øre.

Tapet vil variere avhengig av hva som skattlegges og hvordan skatten innrettes. Men et for høyt skattenivå fører til et mindre velstående samfunn, og i verste fall kan det gi lavere skatteinntekter for eksempel fordi færre vil arbeide om skatten blir for høy.

Det er mulig å øke skattene, men det er begrenset hvor høyt skattesatsene kan settes før insentivene til å arbeide, til å arbeide hvitt og til å investere blir for svake. Blir skattene svært høye, kan de kvele økonomen slik at ytterligere økninger gir reduserte skatteinntekter.

Hvor mye skattesatsene i Norge kan økes og fremdeles gi økte totale skatteinntekter er, i mangel av sikre analyser, ukjent. Det samme gjelder andre skattearter, som merverdiavgift og bedriftsbeskatning. Ved for høy merverdiavgift eller avgifter vil handelslekkasjene bli større, og ved for høy bedriftsbeskatning vil det bli vanskeligere å etablere bedrifter og utvikle dem, og investorene vil investere andre steder eller flytte ut.

Inntektsskatten er fremdeles den viktigste skatten vi betaler. Inntektsskatten og merverdiavgiften er de to største og utgjør nesten halvparten av alle skatteinntektene om man ikke regner med petroleumsskattene. Begge deler har hittil vært tradisjonelt vært store skattegrunnlag.

Det blir også spørsmål om hvordan man behandler eiendom, skal hus og hytter beskattes mer enn i dag og skal det både være eiendomsskatt og formuesskatt på eiendom? Dessuten vil grønne skatter, indirekte skatter og ulike avgifter sannsynligvis bli viktigere enn før.

Noen skatter har større skadevirkninger enn andre. Fremover vil det være viktig å se på hvordan man skattlegger næringsvirksomhet. Når vi får mindre oljeinntekter og oljenæringen gradvis skal trappes ned, må det skapes nye virksomheter og arbeidsplasser. Da er det viktig at skattleggingen bidrar til det.

Vil du vite mer om skatt, kan du laste ned et lite hefte om skatt her, eller høre på podcast #liberalhalvtime på mandag hvor vi snakker litt mer om ulike skattedilemmaer, om hva som er rettferdig og hvorfor vi betaler skatt.