Hurdal-plattformen: Dette tror vi skjer med skatten fremover

 

Enigheten mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet – kjent som Hurdal-plattformen – er på mange måter en hul enighet.

Partene har jobbet hardt for å fremlegge et dokument på over 80 sider, samtidig som det er veldig tydelig at det gjenstår mye jobb før dette blir konkrete vedtak og politikk.

Les dokumentet her

Men hvis vi ser forbi både utredninger, vurderinger, utvalg og det å legge til rette for, så virker det relativt åpenbart at det kommer noen skattegrep allerede nå i november. Støre-regjeringen skal legge frem en tilleggsproposisjon før 10. november. Den tror vi kommer til å inneholde flere grep som kommer til å bety mye for enkelte grupper.

Fagforeningsfradraget

Det virker helt utenkelig at Arbeiderpartiet skal løpe fra løftet sitt om å doble fagforeningsfradrag. Det er også et fornuftig grep, med tanke på at det har stått i ro i flere år. Etter alt å dømme blir derfor fagforeningsfradraget på 7.700 kroner i 2022. Det vil bety skattelette for alle som er organiserte.

Fjerner fradrag for unge?

Noe av det siste Solberg-regjeringen gjorde var å foreslå at det innføres et fradrag for unge som er i jobb. Dette er ment å styrke arbeidslinjen, men samtidig har forslaget fått sterk kritikk fra mange parter – deriblant LO og NHO (og Skattebetalerforeningen). Innføringen har en prislapp på 1,5 milliarder kroner, og dersom Støre dropper dette fradraget gir han seg selv et betydelig større handlingsrom uten at det kommer store protester.

Økt formuesskatt

Da vi spurte Arbeiderpartiet før sommeren om hva de mente om arveavgiften var svaret eksemplarisk tydelig: De vil heller skattlegge formuer løpende fremfor å skattlegge dem i form av arveavgift. Modellen som er skissert tidligere er progressiv med økte satser og økt fribeløp. Det er liten grunn til å forvente noe annet enn at dette skjer nokså umiddelbart. I så fall øker satsen fra 0,85 prosent til 1,1 prosent. For formue over 20 millioner kroner vil satsen bli 1,3 prosent. I tillegg øker verdsettelsen av en del formuesobjekter. I sum kan økningen i skatt her bli opp imot 9 milliarder kroner.

Økt marginalskatt og økt eierskatt

Personer med inntekt over omtrent 750.000 kroner må forberede seg på høyere skatt. Det vil være naturlig å tenke at det skjer ved å øke satsen på det øverste trinnet på trinnskatten. I så fall vil marginalskatten øke. En naturlig konsekvens av det vil være at også skatten på eierinntekt må økes – for å tilpasses høyere marginalskatt.

Mindre skatt for personer med lav inntekt

Det er vanlige folks tur nå, visstnok. Og i denne sammenhengen er vanlige folk personer med inntekt under 750.000 kroner. Det vil si at det ligger en tydelig forventning om skattekutt for denne gruppen, samt at man sørger for at avgifter ikke rammer dem tungt. El-avgiften vil det bli snakket om gjennom vinteren og i tillegg blir drivstoffavgifter en het potet. Solberg-regjeringen rakk å foreslå økning i minstefradrag og lettelser i trinnskatten på de laveste nivåene. Det kan godt være at det kommer ytterligere grep for å skjerme lavtlønnede.

Bedre for næringsdrivende

Hva så med næringsdrivende? Her ligger det noen gulerøtter i plattformen. For det første vil Støre-regjeringen forenkle skjemaveldet og rapporteringsbyrder. Ifølge dokumentet loves det forenklinger til en verdi av 11 milliarder i løpet av de kommende fire årene.

Videre skal sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende utredes og forbedres. Hva dette arbeidet munner ut i gjenstår selvsagt å se, men det er liten tvil om at det trengs et slagkraftig næringsliv de kommende årene.

Regjeringen varsler også at de vil «se på» opsjonsbeskatningen med mål om at flere ansatte kan ta del i verdiskapningen.

Hva synes vi?

I sum er dette en plattform som forventet. Arbeiderpartiet har prioritert forutsigbarhet, noe som lover godt i seg selv. Mye av det som står i plattformen har også vært varslet i forkant. Samtidig er det fortsatt usikkert hvordan Støre og Vedum velger å navigere og prioritere når selve arbeidet begynner.

Et av de største spørsmålene er nok om regjeringen tør eller makter å gjøre noe bruken av oljepenger vi har sett de siste årene eller om alle fortsatt skal få.