Et flaggskip med for få matroser

Rolf Lothe

Den nye skatteklagenemnda er så viktig at både Finansdepartementet og Skattedirektoratet bør se nøyere på finansieringen av nemnda og sørge for at den blir oppbemannet, skriver Rolf Lothe.

I fjor ble klagebehandlingen i skattesaker endret ved at sakene som skal avgjøres av Skatteklagenemnda forberedes av et uavhengig sekretariat. Saksforberedelsen ble dermed løftet ut av de enkelte skattekontorene, som avgjør sakene i første instans. Sekretariatet skal sikre en mer uavhengig behandling, blant annet fordi det ikke kan instrueres faglig av Skattedirektoratet.

Som du kan lese i Skattebetaleren 01/17 tar direktøren i Skatteklagenemnda mål av seg til å være reelt uavhengig.

– Skattepliktige må stole på at saken vil bli undergitt en reell overprøving hos oss, og da må vi gjøre et godt arbeid – på selvstendig grunnlag, uttalte direktør Øyvind Eskeland til Skattebetaleren.

Dette er bra – uavhengig klagebehandling er et stort pluss for rettssikkerheten. Vi stusser likevel over at sekretariatet bare er bemannet med 33 saksbehandlere, når Skatteetaten tidligere år har brukt det mangedobbelte antall årsverk på å forberede sakene for Skatteklagenemnda.

Vi ser allerede at den nye nemnda sliter med kapasiteten. Dels skyldes dette at man får svært mye informasjon fra skattekontorene – hvor noe av informasjonen åpenbart er overflødig og bare er for støy å regne – dernest skyldes det at nemnda får inn svært mange klagesaker.

Eskeland uttalte til Skattebetaleren at det kommer til å bli en «restanseoppbygging» den første tiden. Det vil i praksis si at saksbehandlingstiden i en god stund kommer til å være lengre enn den burde være. Det er, i seg selv, grunn god nok til å se på bemanningsproblemene.

Hvis vi i tillegg legger til at de skattepliktige får medhold i relativt mange saker som foreløpig er behandlet, sementeres et inntrykk av at Skatteklagenemnda er viktig for skattyter og for legitimiteten til skattesystemet.

– Så langt ser vi at skattepliktige har fått medhold i omtrent en tredjedel av sakene. Vi forventet kanskje at dette antallet skulle være noe mindre, spesielt ettersom skattekontoret har mulighet til å avgjøre saker i skattyters favør alt etter hvorledes saken står før den kommer til oss, uttalte Eskeland til Skattebetaleren.

Vår mening er derfor at man, for å sikre en reell uavhengig behandling av klagesakene, må styrke sekretariatet i Skatteklagenemnda. Det må gis tilstrekkelige ressurser, slik at sekretariatet på selvstendig grunnlag kan klarlegge faktum og foreta egne vurderinger i sakene det skal forberede. Et antall stillingshjemler bør overføres fra andre deler av Skatteetaten.

Dersom det ikke følger tilstrekkelig ressurser med arbeidsoppgavene, risikerer vi at sekretariatet bare strør sand på skattekontorenes saksfremstilling, og da er ingenting oppnådd.