Tre tiår med feil fra Skatteetaten

Rolf Lothe

Helt siden 1980 har skattemyndighetene praktisert reglene for tilleggsskatt for strengt. Gang på gang er det påpekt – både fra organisasjoner som Skattebetalerforeningen og fra Finansdepartementet.

Hva skal til for at Skatteetaten skal endre sin praksis?

Tilleggsskatt er en straff som gis i saker der en skattebetaler har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som har ført til, eller kunne ført til, for lav skatt. Antallet personer som får tilleggsskatt varierer fra år til år, men flere tusen blir vanligvis straffet med tilleggsskatt hvert år.

Reaksjonsformen ble innført ved en endring i ligningsloven i 1980. Allerede da var det tydelig at man mente at dette var en reaksjonsform som skulle brukes med varsomhet. Ved stortingsbehandlingen av loven uttalte finanskomiteen følgende:

«Komiteen vil imidlertid understreke at før ligningsmyndighetene går til det skritt å ilegge tilleggsskatt må det være klarlagt at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger og at dette ikke kan anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom eller uerfarenhet. Etter komiteens mening kan også andre årsaker tilsi at tilleggsskatt frafalles i det enkelte individuelle tilfelle. Ordningen må derfor praktiseres med varsomhet.»

I forhandlingene i Odelstinget ble det sågar uttalt fra saksordfører at «også en hendelig forglemmelse er et unnskyldende moment for en skattyter som vanligvis oppfyller sine forpliktelser.»

Likevel har reglene helt siden 1980 blitt praktisert strengere av Skatteetaten: Dersom opplysningene i selvangivelsen ved en forglemmelse har blitt feil, ja så får du tilleggsskatt. Dette er praksis til tross for at Stortinget ved innføringen av loven uttrykkelig ba om at tilleggsskatt skulle benyttes med varsomhet.

Finansdepartementet har i lang tid sett at Skatteetaten har praktisert ordningen med tilleggsskatt for streng, noe de også har gitt uttrykk for flere ganger. I Odelstingsproposisjon nummer 42 (2008-2009) skriver departementet:
«Etter departementets oppfatning er det grunn til å anvende unnskyldningsgrunnene i noe større utstrekning enn i dag.»

I 2010 forsøkte man en lovendring for at unnskyldningsgrunnene skulle benyttes oftere. Like fullt måtte Finansdepartementet i 2012 skrive brev til Skatteetaten om praktiseringen av tilleggsskatt, der man presiserte at Skatteetaten i større grad skulle la være å straffe skattebetalere for unnskyldelige feil.

Vi som jobber med skatt til daglig fikk da et lønnlig håp om disse reglene omsider skulle begynne å bli praktisert i henhold til Stortingets intensjon i 1980. Men vi ser fortsatt ikke dette i praksis.

Hverken under en rødgrønn eller en blå regjering har man altså klart å få en underliggende etat til å praktisere regelverket etter intensjonen da reglene ble innført – for tre tiår siden.

Nå har dagens regjering sendt et forslag til skatteforvaltningslov på høring og fortsatt mener Finansdepartementet at det er ønskelig å se på tilleggsskatten. I høringsbrevet heter det: «Departementet mener at unnskyldningsgrunnene bør anvendes i større utstrekning enn i praksis etter ligningsloven i dag.»

Basert på forslaget til lovendring tror vi heller ikke denne gangen at det blir noen endring, altså at reglene praktiseres i tråd med de opprinnelige intensjonene.

Dersom motviljen sitter hos Skatteetaten, bør Finansdepartementet gjøre mer enn å gjenta beskjedene som har blitt gitt tidligere. Da bør de faktisk komme med et lovforslag som forplikter mer enn det dagens forslag gjør.