5 grep for å bli en bedre regnskapsrådgiver

Per-Ole Hegdahl

Per-Ole Hegdahl, advokat og rådgiver i Skattebetalerforeningen

(Foto: Bo Mathisen)

 

Det er ikke lett å gå fra å være regnskapsfører til å bli en regnskapsrådgiver. I de 20 årene jeg har jobbet for og med regnskapsbransjen har rådgivning blitt kommunisert som det saliggjørende for profesjonen. Trusselen har hele tiden vært at i motsatt fall risikerer du å bli automatisert og digitalisert bort.

Det er nesten litt artig å lese utredninger og spådommer om bransjen fra slutten av 1990-tallet. Skifter man årstall og layout kunne mye av det samme vært skrevet i dag. Så hvorfor er det så utfordrende å levere rådgivningstjenester?

Jeg tror det er fem grep dagens regnskapsførere bør ta.

Faksimile: Finansavisen

Relasjonsbyggende egenskaper

Jeg begynner med det jeg mener er det tøffeste utfordringen for mange i regnskapsbransjen: Bli bedre på innsalg, kommunikasjon og relasjonsbygging. Har du valgt utdanning der egenskaper som nøyaktighet, økonomiforståelse og regelverksetterlevelse har vært hovedfokus, er det langt fra sikkert at du også er en god relasjonsbygger. Denne egenskapen kan utvikles, men for mange er dette nesten en umulig oppgave. Løsningen på denne utfordringen kan derfor være å ansette folk som har disse egenskapene. Ikke alle trenger å være relasjonsbyggere, det viktigste er jo at kollegaer og ansatte får utvikle den beste egenskapen hos seg selv, innenfor sitt potensiale. For å si det på en annen måte: Ikke tving kolleger til å gjøre ting de ikke mestrer. Motiver og inspirer heller de som har disse egenskapene og som ønsker å gjøre en jobb her.

Se mer i frontruta enn i speilene

Med all mulig respekt for regnskapsbransjens betydelige kompetanse og allerede gjennomførte endringsvilje og –evne: Dere må se mer i den store ruta fremover enn dere ser i speilene som kun viser bakover i tid. «How to stay relevant» handler ikke bare om å ha oppdaterte tall og økonomiske oversikter. Det handler om å bruke denne informasjonen på riktig måte for å snakke med kunden om fremtidsmuligheter og faresignaler. Kun på denne måten vil du fremstå som en relevant økonomisk sparringspartner som kunden vil verdsette.

Finn riktig nivå for fagsystemer og IT-verktøy

De fleste som jobber med IT og fagsystemer anbefaler alle å kjøpe det nyeste og råeste. I hvert fall virker det slik. For deg og din bedrift koster dette penger, og i enkelte tilfeller er det ikke regningssvarende.

Mitt råd er at du ser hen til dine kunder og hvor langt de har kommet i den digitaliserte og automatiserte utviklingen. Du skal ikke legge deg på samme nivå som kundene. Du skal for all del gå foran og vise vei. Det som er nytt og bra for deg kan i mange tilfeller også være bra for kunden din. Men husk å sjekke ut at kunden klarer å følge etter og dra nytte av de fagsystemer og It- verktøy du investerer i og tilbyr!

Ring en venn!

I mange spørreprogrammer der ring en venn er et alternativ er dette ofte redningsplanken. Gode sparringspartnere og et bra nettverk er utvilsomt viktig. Dette gjelder spesielt for mindre regnskapsvirksomheter, som ofte må søke utenfor kontoret for å sparre med andre. Men dette kan også være utfordrende for større regnskapsvirksomheter hvis verdien av gode fagmiljøer undervurderes. Gode diskusjoner i sterke fagmiljøer bidrar til at alle i gruppen får økt kompetanse. Det sier seg selv at flere kollegaer kan mer enn du kan alene.

I tillegg til økt kompetanse får du også trent på å forklare ting – som igjen kan bli nyttig i neste kundemøte!

Økt lønnsomhet gjennom rådgivning

Kunder er i utgangspunktet mest opptatt av totalkostnadene ved regnskapstjenesten. Det er ingen kunder som lar seg imponere av at du ivaretar hans eller hennes lovpålagte plikter og rapporterer til det offentlige som du skal. Det ligger som en forutsetning for at du i det hele tatt har fått oppdraget.

Det er når du «kommer opp på siden» av kunden, og er på tilbudssiden som sparringspartner og rådgiver for økonomiske disposisjoner som bedrer kundens situasjon at kunden begynner å smile. Da kan du gå over i faktureringsmodus og som regel oppleve at kunden er villig til å betale mer for det som er en rådgivningstjeneste. Klarer du å innta en slik posisjon vil kunden oppleve at du er et positivt bidrar til hans bunnlinje, og da vil også din egen bunnlinje bedres.

Innlegget har også vært på trykk i Finansavisens regnskapsbilag, R.