Den glemte diskusjonen om skatteplikt ved reiser

Per-Ole Hegdahl

Faksimile: Finansavisen

 

Diskusjonene har vært mange om stortingspolitikeres forhold til reiseregninger. Men man hverken kan eller bør begrense diskusjonene til hvorvidt enkelte representanter opptrer klokt eller uklokt.

Skattereglene trumfer.  

I mediene omtales Helge Andrè Njåstads reiseregninger som ukloke. Vi i Skattebetalerforeningen skal ikke ta stilling til stortingspolitikernes reiseaktiviteter, men vi vil gjerne løfte opp den skattemessige behandlingen av reisene.

Skattereglene for arbeidstakere som får dekket sine reiser av arbeidsgiver kan vi nemlig mye om.

Hovedregel: Skatteplikt

Hovedregelen i skatteloven er at alle fordeler vunnet ved arbeid er skattepliktig inntekt. Det gjelder uavhengig av om fordelen er innvunnet i penger eller «pengers verdi».

Det innebærer at formuesobjekter som en arbeidstaker får av arbeidsgiver, eller får kjøpe billig, er skattepliktig på lik linje med kontant lønn.

Nye regler om tips, naturalytelser og bonuspoeng faller inn under den samme hovedregelen. I praksis byr dette primært på utfordringer i forbindelse med verdsettelsen.

Når det gjelder tjenestereiser, kurs eller møtevirksomhet som skjer i regi av arbeidsgiver, vil arbeidstaker normalt forskuttere kostnadene for deretter å få utgiftene refundert av sin arbeidsgiver.

I et ordinært arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold vil arbeidsgiver være den nærmeste til å kontrollere at arbeidstaker ikke belaster virksomheten med kostnader som er av privat karakter.

Interne regler må tilpasses

Men, og det er det underkommuniserte poenget her: Uavhengig av arbeidsgivers gode eller dårlige kontrollrutiner er det skatteloven som er bestemmende for om en reise utløser skatteplikt eller ikke for arbeidstaker.

Er formålet med reisen å dekke private behov eller fritidsinteresser, vil arbeidsgivers eventuelle dekning av reisen utløse skatteplikt for arbeidstaker.

Motsatt, dersom reisen gjennomføres for å treffe kunder eller leverandører, for å besiktige nye lokaler eller vurdere investeringsmuligheter, vil reisen dekket av arbeidsgiver ikke medføre skatteplikt.

Klare regler

For kombinasjonsreiser, der reisen dels skjer for å dekke private formål og dels skjer for å dekke arbeidsrelaterte oppgaver, er skattereglene klare. Det er hovedformålet med reisen som er bestemmende for om reisen skal skattlegges på arbeidstakers hånd når arbeidsgiver bærer kostnadene.

Drar arbeidstaker til Geilo for å besøke familie og venner, men samtidig gjennomfører et kort arbeidsrelatert møte i løpet av oppholdet, vil normalt kun kostander til møtevirksomheten kunne dekkes skattefritt.

Dekker arbeidsgiver utgifter utover selve møtekostnadene vil det utløse skatteplikt for arbeidstaker hvis hovedformålet med reisen var privat.

Gjelder for alle – også Stortinget

Skattebetalerforeningen vet lite om formålet med politikeres reiseaktiviteter. At politikere har behov for betydelig møte- og reiseaktivitet er åpenbart. Skattereglene derimot, gjelder for alle, og ikke minst for de som har vedtatt dem.

En privat bedrift ville selvsagt ikke bli hørt med at reiseaktiviteten var innenfor bedriftens interne retningslinjer, og dermed ikke er skattepliktig.

Dette må også gjelde for Stortingets egne retningslinjer, og disse bør endres slik at de samsvarer med skattereglene.

Det er opp til skatteetaten å kontrollere om regelverket er fulgt. Har noen feilet og fått dekket kostnader der hovedformålet er av privat karakter vil det medføre fordelsbeskatning og i verste fall også tilleggsskatt for den feilaktige innrapporteringen.

En forkortet versjon av dette innlegget stod også på trykk i Finansavisen lørdag 19. januar.