Hvorfor opprette testamente?
■ 1. Forventninger
Barn, ektefeller, samboere og andre slektninger kan ha ulike forventninger til hva de skal arve. Forventninger kan være basert på innsats, omsorg, uttalelser eller familiebånd. Det som er rimelig for en datter kan synes urimelig for en sønn.
Dersom alt etter mor og far skal selges for deretter å deles bør kontantbeløpet være enkelt å dele i to. Men svært ofte består arven av både bolig og hytte, og kanskje også av en virksomhet, og da blir det straks mer komplisert dersom noen av arvingene ønsker å beholde et objekt eller en virksomhet. Hvem skal ha rett til å beholde hva?
■ 2. Verdsettelse
Svært ofte stilles det også spørsmål ved verdifastsettelsen av det en av arvingene skal beholde. Takstmenn gjør gjerne jobben med å verdsette en fritidsbolig eller en virksomhet. Men er taksten korrekt i forhold til reell markedspris? Det svaret er nesten umulig å gi før objektet er lagt ut for ordinært salg.
Markedsprisen kan normalt kun fremskaffes ved å teste markedet. Hvordan komme frem til riktig pris kan det også legges føringer for gjennom et testament.
■ 3. Familieforhold
Dine og mine barn eller samboerskap, er gode argumenter for å opprette testament. I mange tilfeller ønsker ikke testator å skille mellom egne barn og ektefellens barn. For å sikre denne likedelingen må dette reguleres i testament.
Et annet typetilfelle som heller ikke er uvanlig er at to samboere driver virksomhet sammen. Faller den ene fra risikerer gjenlevende at slekta til avdøde arver og da kommer inn som likeverdig partner i virksomheten. Det kan fort by på utfordringer.
Et greit kontrollspørsmål å stille seg er: Er jeg/vi komfortable med den arvefordelingen som følger av loven dersom jeg/vi skulle falle fra?
■ 4. Betydelige verdier
Det burde være enklere å dele mye enn lite. På den annen side kan det være at en virksomhet eller kostbar familieeiendom må selges, å gå ut av familien dersom ikke annet er bestemt i testamentet.
Kanskje er det greit at virksomheten selges og pengene fordeles. Ser testator imidlertid at en person er vel egnet til å drive virksomheten videre, med resten av arvingene som aksjonærer, kan kanskje dette være vel så gunstig økonomisk for hele familien over tid.
■ 5. Bestemmelser om særeie
Mange har mottatt bolig eller fritidsbolig som arv eller gave. I forbindelse med overføringen er det ofte fokus på å sette verdiene lavt for blant annet å spare dokumentavgift. Skulle arvingen senere skille seg kan et testament med bestemmelse om særeie være redningen for den arving som ønsker å beholde det arvede objektet.
Riktignok kan bestemmelsen om skjevdeling gi arvingen særrettigheter, men i mange tilfeller vil særeie gjøre det enklere å holde det arvede objektet utenfor oppgjøret.
Hvordan opprette et testament?
Det er relativt frie grenser for hva som kan bestemmes i et testament, men lovens regler om pliktdelsarv til visse arvinger som barn og ektefelle, kan ikke fravikes.
Og skal et testament være bindende etter sitt innhold må også lovens strenge formalkrav være oppfylt.Primært er kravene at:
■ Testator må være myndig (18 år)
■ Testamentet må være skriftlig.
■ Testamentet må underskrives av testator.
■ To vitner må også underskrive testamentet.
■ Vitner og testator må underskrive testamentet samtidig.
■ Vitnene må informeres om at det er et testament de underskriver på.
I tillegg til ovennevnte bør testamentet dateres. Testamentsvitnene bør også innta en tekst som bekrefter at testator underskrev testamentet av fri vilje, og at testator var ved sans om samling. I tillegg bør opplyses om adressen til testamentsvitnene.
Merk at de ovennevnte kulepunkter er absolutte vilkår for at testamentet skal være gyldig. Er det formalmangler ved testamentet som påberopes av en arving vil lovens arveregler være avgjørende for hvem som arver hva.
Innlegget har også vært på trykk i Finansavisens bilag «R».