Oslo kommune brøt loven – betaler kommunen tilbake pengene?

Stig Flesland

Lagmannsretten har kommet til at Oslo kommune begikk lovbrudd da eiendomsskatten ble innført. Det bør få den enkle konsekvens at pengene betales tilbake.

Oslo kommune vant frem med hovedpoenget sitt i Borgarting lagmannsrett 31. oktober: Kommunen hadde lov til å innføre et bunnfradrag som var svært høyt, slik at eiendomsskatten i hovedsak rammet de dyreste eiendommene.

Imidlertid gjorde kommunen en grov feil da eiendomsskatten skulle innføres, ifølge dommen i lagmannsretten.

Hver enkelt takst og hvert enkelt vedtak om størrelse på eiendomsskatten skulle vært klart innen 1. mars. Det var Oslo kommune aldri i nærheten av å klare, ettersom de først var ferdige 30. juni.

Konsekvensen blir dermed at lagmannsretten har kjent vedtaket om eiendomsskatt i 2016 ugyldig. Oslo kommune hadde rett og slett ikke lov til å kreve inn eiendomsskatt. Imidlertid gjelder dommen direkte bare for de som både har klaget i tide og som har saksøkt kommunen.

Etter vår mening bør kommunens neste steg være åpenbart: De bør ta konsekvensen av at de gjorde noe ulovlig og tilbakebetale eiendomsskatten for samtlige boligeiere som ble ilagt eiendomsskatt i 2016.

I dommen fra lagmannsretten levnes ikke prosessen frem til innføring av eiendomsskatt stor ære.

«Det må legges til grunn at det ikke var praktisk gjennomførbart å rekke fristen for å innføre eiendomsskatt for 2016. På den annen side ville det ha vært uproblematisk å rekke fristen for utskriving i 2017. Det dreier seg om gjeninnføring av eiendomsskatt i Norges mest folkerike kommune, som har en svært omfattende eiendomsmasse.

Som lagmannsretten allerede har vært inne på, kan det ikke være upåregnelig for kommunepolitikere at det kan ta noe tid å etablere en ny eiendomsskatteordning. At gjeninnføring av eiendomsskatt ikke lar seg gjennomføre det første skatteåret etter et kommunevalg, men på grunn av fristene i loven må vente til det påfølgende året, utgjør etter lagmannsrettens oppfatning ikke noen urimelig begrensning av kommunens handlefrihet.»

Det er altså nokså enkelt å argumentere for at Oslo kommune planla å bryte loven da de innførte eiendomsskatten, ettersom de visste at de ikke overholdt fristen i loven. Et fristbrudd lagmannsretten mener må anses som «alvorlig».

Nå skal byrådet i første omgang vurdere om de skal anke saken. Blir dommen stående bør det ende med likebehandling av alle boligeiere, uavhengig av om de har klaget eller ikke og uavhengig av om de har vært med på søksmålet eller ikke.

Oslo kommune har – med åpne øyne – brutt loven. Det hverken kan eller skal boligeierne straffes for.