Når urett blir rett

Hilde Alvsåker

Sivilombudsmannen kom i mars med en uttalelse de burde sluppet å komme med, basert på et vedtak fra Skatteetaten som var feil og en klagebehandling som burde ha avdekket feilen.

Saken som er kjernen har vi tidligere omtalt på skatt.no, men vi kan fort gjennomgå den.

Les hele saken her

Et selskap ble nektet fradrag for inngående mva, fordi salgdokumentasjonen ikke var formelt riktig. Fakturaen manglet bokstavene «MVA» og et organisasjonsnummer. Klagenemnda opprettholdt vedtaket, men Skattedirektoratet bekreftet overfor Sivilombudsmannen at vedtaket var i strid med gjeldende rett, og konfrontert med dette valgte klagenemnda å oppheve vedtaket.

Dessverre er det ikke første gang Skatteetaten fatter vedtak i strid med gjeldende rett, og heller ikke første gang klagenemnda lar slike vedtak passere.

Få vårt gratis epost-nyhetsbrev levert rett til din innboks

For oss i Skattebetalerforeningen virker det som om Skatteetaten og klagenemnda praktiserer regelverket feil, eller rett og slett ikke kjenner godt nok til det. Formelle feil ved salgsdokumentasjonen er ikke i seg selv tilstrekkelig til å nekte fradrag. Hvis omsetningen er reell og selger er registrert, så skal kjøper ha fradragsrett.

For å ha et ubetinget krav på fradrag for inngående merverdiavgift må fradraget kunne dokumenteres med korrekt faktura. Dersom det er feil ved fakturaen må kjøper be selger om en ny salgsdokumentasjon. Dette går fram av bokføringsforskriften § 5-5-1. Selv om feilen ikke kunne rettes i økonomissystemet, ville det korrekte være å skrive kreditnota og ny faktura. Det ble også senere gjort i denne saken.

I bokføringsforskriften heter det at dersom det ikke lar seg å gjøre å få ny fakturaen fra selger, må kjøper sannsynliggjøre at kjøpet er en reell utgift i kjøpers virksomhet. I bokføringsforskriften er det altså tatt høyde for at kjøper kan få fradrag selv om fakturaen ikke er formelt korrekt.

I denne saken begrunner skattekontoret vedtaket (blant annet) med at:

«Når selger på salgsdokumentet er nevnt med galt navn og organisasjonsnummer, synes det som om selger ikke har rapportert inn avgiftspliktig omsetning.»

I dette tilfellet var selger registrert, og det er det som er avgjørende for om kjøper skal få fradrag selv om fakturaen har formelle feil. Det hadde uansett ikke vært vanskelig for skattekontoret å sjekke om omsetningen var bokført hos selger/utleie. Kjøper og selger var til og med i samme konsern, og i dette tilfellet var omsetningen bokført hos utleier.

Skattekontoret skriver i innstillingen til klagenemnda:

«Avgiftsmyndighetene er riktig nok i prinsippet ikke avskåret fra likevel å innrømme fradragsrett i slike tilfeller. Det følger imidlertid av formålet bak regelverket av preventive hensyn og kontrollhensyn at den næringsdrivende i disse tilfeller må avfinne seg med at kravene til dokumentasjon av fradragsrett for inngående avgift tolkes strengt. Hvis man tok et annet utgangspunkt ville bestemmelsen miste mye av sin funksjon og kontrolloppgaven ville bli svært vanskelig. Merverdiavgift gir grunnlag for utbetaling av negativ skatt, og et slikt system forutsetter klare krav til dokumentasjon av inngående avgift.»

Her ser vi i prinsippet at skattekontoret lager sine egne regler på tross av hva Finansdepartementet og Skattedirektoratet har gitt uttrykk for. Skattekontoret mener rett og slett at en fradragsrett, som er hjemlet i mva-loven, må vike for kontrollhensyn og statens proveny.

Skattekontoret hevder det finnes flere eksempler på vedtak hvor formfeil alene har ført til at fradrag er nektet.  Det tror vi skattekontoret dessverre har rett i, men det gjør ikke skattekontorets standpunkt mer riktig av den grunn.