Skattebetalernes skremmende møte med mastodonten

Når statens lange arm truer med å ta pant i boligen din for et feilaktig skattekrav, er det lett å føle på maktesløsheten. Når de så innrømmer feil, ville det vært fint å kunne si unnskyld. 

Karine Ugland Virik

Skatteetatens hovedkontor på Helsfyr i Oslo. Foto: Tove Lauluten/LPO arkitekter

Møtet med en ansiktsløs statlig etat er for de fleste skremmende. Når man så har krav om flere tusen kroner hengende over hodet, kan de fleste miste nattesøvnen. Da ville det vært flott om Skatteetaten kunne utvise empati når de begår feil. 

For mange er skatteoppgjøret en spennende periode. Ikke alle vet om de har betalt for mye eller for lite i skatt før endelig beskjed fra Skatteetaten kommer. Som oftest er sluttsummen etaten sender ut korrekt, men i noen tilfeller gjøres det feil – også i etaten. Da ville det vært flott om de kunne vise ydmykhet. 

Pensjon fra utlandet

I forrige uke fortalte avisen Fremover om 78 år gamle Terje Forslund som har hatt sitt yrkesaktive liv i Finland, men som for noen år siden flyttet «hjem» igjen. Det har skapt problemer for den pensjonerte professoren. Forslund betaler skatt til Finland, og det er herfra den største delen av pensjonen hans kommer fra. Dette er ingen ny problemstilling for Skatteetaten, mange skattebetalere betaler skatt og mottar pensjon fra andre land. Men for Forslund ble årets skatteoppgjør det de fleste vil karakterisere som et skrekkscenario: Han hadde beregnet en restskatt på 3.900 kroner, og betalte denne. Men så kom beskjeden fra Skatteetaten om at han skyldte 150.000 kroner i restskatt. Smak litt på den. Et krav så stort at de fleste ville gått i dørken. 

I midten av september får Forslund varsel om tvangsinnfordring, altså at Skatteetaten kan ta pant i huset hans for å få pengene sine. Altså at hjemmet kan legges for tvangssalg. 

– Men dette er penger jeg allerede har betalt i skatt og som jeg ikke skal betale, forklarer Forslund til Fremover. For ifølge han selv har han betalt 200.000 i skatt til Finland. Altså skal han ikke belastes også i Norge, slik skatteavtalene tilsier. 

Forslund har fornuftig nok lagt ved dokumentasjon fra finske skattemyndigheter om innbetalt skatt i den norske skattemeldingen sin. Mye tyder på at ingen har åpnet dette vedlegget. Snarere har etaten utsatt Forslund for et sterkt press som for mange kan oppleves som ulidelig. – Jeg føler meg mishandlet av Skatteetaten, sier han i intervjuet. 

Fikk hjelp

Først når journalisten i Fremover tar kontakt retter Skatteetaten på feilen. Da har Forslund flere ganger forsøkt å komme i kontakt med etaten, men møter en vegg av utilgjengelige saksbehandlere. 

Dessverre er ikke dette et unikt tilfelle. Skattebetalerforeningen har gjennom årenes løp sett stadig flere skattebetalere som forteller i mediene om hvordan de ikke kommer i kontakt med Skatteetaten. Det kan for den enkelte skattebetaler være vondt. For de fleste ønsker å betale sin skatt og bidra til velferdssamfunnet vårt. 

I sommer fortalte vi i Skattebetalerforeningen om tidligere ambassadør Helge Skaara som uten forvarsel fikk skattekrav på 200.000 kroner. Det var først da Skaara krevde skriftlig bekreftelse på at de hadde mottatt hans henvendelse at ting skjedde. Også dette kravet var feil, men noen ordentlig forklaring på hvordan kravet oppstod fikk han ikke. Det var først da Skattebetalerforeningen tok kontakt med etaten at de henvendte seg til ham. Noen beklagelse for det utilbørlige presset han ble utsatt for, fikk han heller ikke. 

Skatteetaten er for den jevne skattebetaler en mastodont med sine over 7.000 ansatte. Alle sammen gjør disse en viktig jobb med å hente inn pengene som bidrar til finansieringen av velferdssamfunnet vårt. Og alle får de mange henvendelser daglig. Ikke alle av disse er nok lette å håndtere. Vi har full forståelse for dette. Men vi må ikke glemme at det handler om skattebetalernes rettssikkerhet. Når slike krav kommer må man gjøre seg mer tilgjengelig enn det de to ovennevnte opplevde. Og det er ingen skam å utvise empati. 

Kunstig intelligens

I Fremovers artikkel svarer avdelingsdirektør Ove Nyland at de ikke kan kommentere enkeltsaker. Det er naturlig. Men resten av svaret hans fremstår som skapt av kunstig intelligens. At etaten er opptatt av å gi god og riktig veiledning er vel og bra, men hva hjelper det Forslund? Hvor vanskelig kan det være å si unnskyld? Beklager at vi utsatte deg for dette? 

For midt oppe i sitt samfunnsoppdrag må Skatteetaten huske at slike opplevelser føles som maktovergrep. Det er hverken etaten eller skattesystemet tjent med. Vi trenger at skattebetalerne og Skatteetaten er på samme lag. Da lønner det seg å vise medmenneskelighet.