Støre/Vedum tar grep

Dagens «statsbudsjett light» betyr lite for de mange, men betyr svært mye for noen få.

Stig Flesland

Det er begrenset hvor mye man rekker å gjøre på noen få uker. Spesielt hvis målet er store endringer i statsbudsjettet. Samtidig er det mulig å gjøre mye på få, men tunge symbolsaker. Solberg-regjeringen fjernet arveavgiften i løpet av noen uker i 2013. Støre-regjeringen velger å skjerpe skatten på formue og utbytte kraftig.

Hvis det ikke faller i smak, er det bare en ting å si: Forbered deg. Mye tyder på at det blir større endringer etter at regjeringen er ferdigforhandlet i Stortinget.

El-avgiften

Den kanskje aller største endringen for «vanlige folk» i tilleggsproposisjonen, eller Støres statsbudsjett, var reduksjon av el-avgiften. Solberg-regjeringen hadde allerede foreslått å redusere avgiften med 1,5 øre per kwH. Vedum mente at det ikke var nok, og kutter ytterligere – men bare i månedene januar, februar og mars. I de tre månedene vil avgiften på elektrisk kraft bli kuttet med 8 øre per kwH. Men det er ikke gitt at prisen vil bli lavere for deg av den grunn. For, som Finansdepartementet skriver: «En mulig ulempe med lavere avgift i vintermånedene januar-mars er at det vil dempe prissignalene og gi noe mindre motiv til å redusere strømforbruket enn ellers.»

Med andre ord: Det kan fort tenkes at økt forbruk spiser opp gevinsten ved lavere avgift.

Formue og investeringer

De med «sterk rygg», som Vedum sa, skal få testet ryggen sin i de kommende årene. Formuesskatten øker kraftig ved hjelp av flere ulike grep.

  • For det første foreslår Vedum å øke satsen – fra 0,85 til 0,95 prosent.
  • Videre øker verdsettelsen av primærboliger med markedsverdi over 10 millioner kroner (Solberg-regjeringen foreslo at grensen skulle gå ved 15 millioner).
  • Verdsettelsen av ulike formuesgoder øker fra 55 til 65 prosent (Solberg-regjeringen foreslo kutt til 50 prosent).
  • Dette myknes noe av at fribeløpet øker til 1,65 millioner kroner (Solberg-regjeringen foreslo 1,6 millioner).
  • Verdsettelsen av fritidsboliger øker med 25 prosent (og fra neste år kommer det også en ny verdsettelsesmodell).

I sum slår dette nokså kraftig ut for alle med formue. Men mye tyder på at det fortsatt er et forhandlingsrom for å øke mer. Arbeiderpartiet har et ønske om en progressiv formuesskatt med sats som begynner på 1,1 prosent og som stiger til 1,3 prosent over 20 millioner kroner. SV og Rødt er nok klare til å utfordre regjeringen på dette punktet.

Andre ting som er verdt å nevne:

  • IPS blir ikke fjernet, men maks sparebeløp årlig kuttes fra 40.000 til 15.000 kroner.
  • Eierskatten øker fra 31,68 til 35,2 prosent. Det vil altså i mye større grad lønne seg å arbeide fremfor å ta ut utbytte.
  • Har du elbil som firmabil kommer du også til å få en skattesmell. I proposisjonen er det anslått at dette vil øke statens skatteinntekter med over 400 millioner kroner. I 2019 var det 11.500 personer som hadde elbil som firmabil. Dette har garantert økt kraftig i 2020, men bare basert på disse tallene er det lett å si at gruppen som har elbil som firmabil kommer til å få en gedigen skatteskjerpelse neste år.

Skattekutt

Men det er ikke bare skatteskjerpelser. Vi har vært innom el-avgiften. Det er andre skattekutt som er verdt å nevne.

  • Fagforeningsfradraget øker til 5.800.
  • Flere kan få reisefradrag, ettersom bunnbeløpet i reisefradraget reduseres fra 23.900 til 14.000 kroner for alle, uten geografisk differensiering. Forslaget om én kilometersats på 1,65 kr/km opprettholdes (økt fra 1,56 kr/km).
  • Finnmarksfradraget øker kraftig – fra 15.500 til 18.100 kroner.
  • Trygdeavgiften kuttes med 0,1 prosentpoeng. Samtidig øker trinnskatten for de to øverste trinnene. I sum er det derfor ingen, eller marginal, skatteendring på høy lønn alene. Skatteskjerpelsen skjer først hvis du tar ut utbytte og/eller har så høy formue at du betaler formuesskatt.