Skattebetalerforeningens fagsjef, Rolf Lothe, valgte å fokusere på rettssikkerhet da han var på høring i finanskomiteen for å si sin mening om statsbudsjettet.
Skattebetalerforeningen er opptatt av rettssikkerhet, og jeg vil derfor kommentere en foreslått endring i reglene om søksmålsadgangen i skattesaker. Forslaget er gjengitt i kap. 12.2 i prop. 1 LS.
Vi støtter ikke forslaget om at det kun skal være søksmålsadgang over avgjørelser fra skattemyndighetene som det er klagerett på.
Litt om bakgrunnen
Skattekontoret vil i det fleste tilfeller realitetsbehandle en klage på skatten. I noen tilfeller kan imidlertid skattemyndighetene avvise klagen. Slik avvisning risikerer en blant annet hvis en klager for sent.
Ved vurderingen av om klagen skal avvises, skal skattekontoret særlig se på visse momenter i skatteforvaltningsloven, blant annet sakens opplysning, spørsmålets betydning og hvor lang tid klagefristen er oversittet med.
Hvis skattekontoret – basert på disse kriteriene – mener at klagen skal avvises kan en normalt påklage avgjørelsen til skatteklagenemnda. Hvis klagen er fremsatt mer enn ett år for sent, har en imidlertid ingen slik klagerett til skatteklagenemnda. I dag er søksmål den beste muligheten en har til å angripe en slik avgjørelse.
Men nå foreslås det altså å fjerne retten til å gå til søksmål.
Godt eksempel
Retten til domstolsbehandling er en mulighet som sjelden blir brukt, men som det likevel i enkeltsaker kan være et klart behov for. Dommen i Borgarting lagmannsrett av 2. juli 2020 illustrerer dette godt:
Der opphevet lagmannsretten Skatteetatens beslutning om ikke å endre to avgifts-oppgjør. Retten kom til at det var så tvilsomt om Skatteetatens beslutning bygget på en korrekt lovforståelse at den måtte kjennes ugyldig.
Hadde saken kommet opp etter lovendringen som nå foreslås, ville skattyter ikke kunne gå til søksmål. Og Skatteetatens feilaktige vedtak, i en sak som gjaldt omtrent 3,5 millioner kroner, ville da blitt stående.
Dommen illustrerer at Skatteetaten av og til bommer i sine avvisningsvedtak.
Sivilombudet
Jeg vil også fremheve Sivilombudets høringsuttalelse, hvor det blant annet uttales at de i avvisningssaker «ser både mangelfulle begrunnelser og begrunnelser hvor det kan reises tvil om vurderingene er i tråd med føringene i forarbeidene.
Sivilombudet avslutter høringsuttalelsen slik:
«Vi ønsker med dette å gjøre Finansdepartementet oppmerksomme på at ombudsmannen erfarer at det foretas mangelfulle vurderinger i de sakene som det nå foreslås å fjerne søksmålsadgangen for».
Når det er slik at det i noen saker foretas mangelfulle vurderinger, mener vi muligheten for domstolskontroll er en helt nødvendig sikkerhetsventil.
Vi er ikke betrygget av at departementet fremhever at det må etableres mekanismer som sikrer grundige vurderinger av disse spørsmålene i forvaltningen.