Hullet i fjellet som gjør hullet i pengesekken enda større

Stad-tunnelen er tilbake i statsbudsjettet, det er bare å gratulerer distriktene. Særlig alle de som klagde over at Østlandet får mest, og gjorde det klart at det nå var distriktenes tur. Distriktspolitikken vi fører i Norge er viktig for bosettingen, men det fører også med seg en pengepolitikk vi er nødt til å snakke om.

Visst får Østlandet en stor andel av den offentlige pengebruken, men så bor også over halvparten av landets innbyggere i området. Staten gir og staten tar. Det er viktig å ha med seg i debatten om hvordan de offentlige pengene benyttes.

Dersom landsdel skal ligge til grunn for den offentlige pengebruken, bør staten i større grad la kommunene beholde større andel av skatteinntektene. Så kan den sentrale banken, som for øyeblikket styres av Jens Stoltenberg, heller bidra med tilskudd og lån.

De tre største østlandskommunene målt i skatteinntekter, sender til sammen over 11 milliarder kroner ut til resten av landet. Oslo alene står for over 7 av disse milliardene. Det er enorme summer. Det er starten på Stad-tunnelen. For vi vet at sluttsummen på tunnelprosjektet – om det noensinne blir realisert – på ingen måte vil ende på budsjett. Vi snakker erfaringsmessig om en lommebok som sitter løsere enn lommepengene til en tiåring i godtebutikken.

Vårt statsbudsjett er snart større enn Sveriges. Det er imponerende, siden det er dobbelt så mange skattebetalere hos søta bror enn her hjemme. Finland er et land med omtrent like mange innbyggere som oss. Et land vi lett kan forbinde med noe traust, men som er vår lykkeligste nabo. I Finland bor det bare 25.000 flere enn i Norge. Likevel er vårt statsbudsjett det dobbelte av deres. De er lykkeligste i verden og løser matteoppgavene best.

Det hverken Sverige eller Finland har, er inntektene vi trodde var døende, men som lever i beste velgående. Vi er heldige som har disse inntektene. Andelen har økt kjapt. For ti år siden ble 15-17 prosent av statsbudsjettet hentet ut gjennom avkastning som følge av handlingsregelen. I dag kommer hver fjerde krone i statsbudsjettet fra oljen. Det burde gitt større skattelettelser enn vi så langt har sett.

Vi skal tilbake til landsdelene straks, men vi er nødt til å ta for oss offentlig pengebruk. Det er så mange eksempler på hvor løst pengene sitter målt i kost-nytte, over hele landet, at det er elefanten i rommet. Statens pengebruk er umulig å unngå. Regjeringskvartalet er et godt eksempel på dette. Og om Avisa Oslo gjennomførte en spørreundersøkelse, ville de nok funnet ut at en stor andel oslofolk ikke ville ha disse byggene. Neppe pengebruken heller.

Bare vent til sluttregningen på det nye sykehuset på Gaustad står ferdig. Budsjettet er på 45,6 milliarder 2024-kroner. Knapt noen sykehusbygg har holdt seg til budsjettet etter tusenårsskiftet. Det er rart, for det bør være plenty av lærdom å hente. Vi vet jo at utbyggingen i Oslo blir dyrere enn budsjettert. Inflasjonen alene har hevet beløpet til i underkant av 47 milliarder kroner.

Det sentrale østlandsområdet med Oslo i spissen krever mye penger. Det brukes mye på utbygging her. Men det er statlig, som regjeringskvartalet eller Blix-tunnelen, utbedringen av jernbanetunnelene under Oslo – eller det nye sykehuset på Gaustad. Men når Oslo kommune sender 7 milliarder kroner til resten av landet, så betyr det også mindre penger for kommunen å investere for sine skattebetalere. Altså færre idrettshaller og færre penger til oppgradering av landets mest trafikkerte togstrekning. Vi vet også at Oslo har de største sosiale forskjellene i landet, og høyest andel unge kriminelle. Kommunens skattepenger kunne vært brukt til å takle disse store lokale utfordringene. Fremfor å bygge en tunnel for skip.