Høyesterett opphevet vedtak om tilleggsskatt på grunn av «skrivefeil»

Hvis skattyter gir uriktige opplysninger i skattemeldingen, som kan medføre skattemessige fordeler, ilegges tilleggsskatt med minimum 20 prosent. I skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav b er det imidlertid unntak for tilleggsskatt, hvis feilen skyldes en åpenbar skrive- eller regnefeil.

I den aktuelle saken hadde et selskap fylt ut næringsoppgaven ved hjelp av et standard årsoppgjørsprogram. Medarbeideren som sto for utfyllingen, klikket på feil alternativ i nedtrekksmenyen, noe som førte til at det ble oppgitt for lav inntekt. Skatteetaten oppdaget feilen og etterberegnet tilleggsskatt med 20 prosent med kr 6,8 millioner.

Menneskelig feil

Partene var enige om at de objektive vilkår for tilleggsskatt var oppfylt og at skatteyter kunne bebreides for feilen, men at hensikten ikke var å unndra skatt. Uenigheten besto i om feilen var en skrivefeil som skjedde ved en glipp og om den var åpenbar.

Selskapet hevdet kriteriet «skrivefeil» omfatter enhver innføring som gir skattemeldingen et utilsiktet meningsinnhold. Valg av feil alternativ i en nedtrekksmeny må likestilles med klassiske skrivefeil. Når den som fyller ut skjemaet velger et annet alternativ enn det som var meningen, er det skrivefeil i lovens forstand. Selskapet mente også feilen var åpenbar, fordi den lett kunne konstateres.

Skatteetaten mente feilen kunne karakteriseres som en menneskelig feil, som oppsto som en følge av målrettede operasjoner ved utfyllingen hvor det uriktige beløp umiddelbart ble synlig uten at det utløste korreksjon. Det kan ikke karakteriseres som en skrivefeil. Feilen var ikke åpenbar, fordi den hadde en plausibel forklaring.

Slik tolket Høyesterettt

Høyesterett tolket skrivefeil til å bety at man skriver noe annet enn det som var meningen. Det er enkeltstående, utilsiktede slurvefeil som for eksempel ombytting eller feilskrift av tall. Begrepet «skrivefeil» må forstås teknologinøytralt, slik at tastefeil eller feilklikk i en nedtrekksmeny må likestilles med tradisjonelle skrivefeil. Feil forståelse av faktum eller rettsregler, eller å glemme å føre inn inntekter omfattes ikke.

Dommerne var enige om at feil valg i en nedtrekksmeny kan være en skrivefeil, men det var dissens om det i den aktuelle saken skyldtes en glipp eller om det var i overensstemmelse med medarbeiderens intensjon.

Rettens flertall på tre dommere opphevet vedtaket om tilleggsskatt. Flertallet mente feilen var utilsiktet, fordi selskapet ikke hadde til hensikt å unndra skatt og fordi medarbeiderens intensjon var å velge et annet svaralternativ. Medarbeideren forsto hva som var riktig svaralternativ, men kom uforvarende, uten bevisst hensikt til å velge feil alternativ.

Dissens i Høyesterett

Rettens mindretall mente derimot at feilen ikke skyldtes en glipp. Næringsoppgaven var forhåndsutfylt, og endringen krevde en manuell operasjon i flere trinn, noe som fremstår som et bevisst og aktivt valg. Medarbeideren hadde forklart at hun må ha vurdert tallene og oppfattet endringen i posten som riktig. Feilen skyldes dermed en vurderingssvikt av materiell karakter og ikke en utilsiktet tastefeil eller feilklikk. Utfyllingen var dermed i overenstemmelse med medarbeiderens intensjon.

For at unntaket fra tilleggsskatt skal gjelde er det også vilkår om at feilen er åpenbar. Med åpenbar menes at noe er tydelig, forståelig for alle, eller opplagt. Det betyr at terskelen er høy. Feilen må være så lett å oppdage at skatteetaten ved normal grundig kontroll ikke kan unngå å oppdage den.

Selv om feilen ikke kunne avsløres kun ved å se på den aktuelle posten, var den åpenbar når flere poster ses i sammenheng. I næringsoppgaven er det sammenheng mellom postene på side 2 og tilbakeføringspostene på side 4. Det betyr at en post på side 2 har en motpost på side 4.

Høyesterett kom til at feilen var åpenbar, fordi posten manglet motpost. Det var påfallende og uten plausibel forklaring. Tilleggsskatten ble dermed opphevet fordi feilen var utilsiktet og åpenbar.