Skattekommisjonen foreslår å kutte inntektsskatten, endre på formuesskatten og å gjøre boligflipping ulønnsomt. Pensjonistene får svi.
Eigil Knutsen overrekker kommisjonens rapport til finansminister Jens Stoltenberg. Foto: Regjeringen
Skattekommisjonens forslag til endringer i skattesystemet innebærer skattekutt opp mot 23 milliarder kroner.
– Dette er en pakke og vi har balansert skattene, understrekte kommisjonsleder Eigil Knutsen under fremleggelsen av rapporten.
På flere områder har kommisjonen klart å få til et flertall for forslagene, på andre områder har de ikke kommet til enighet. Nå skal forslagene drøftes internt i partikontorene på Stortinget, før de blir gjenstand for debatt og forhandlinger i nasjonalforsamlingen. Her blir det mye «gi og ta» for å få til et skatteforlik som vil fungere inn i fremtiden, det blir en utfordring.
Slik foreslås formuesskatten endres
Over de siste fem årene har særlig formuesskatten vært en torn som har skapt betennelse i det norske skattesystemet. Den er blitt pekt på som årsak til at flere norske investorer har flyttet utenlands. På borgerlig side er det ønske om å fjerne den helt. På sosialistisk side har det vært åpning for å se på innretningen. Ikke overraskende klarte ikke kommisjonen å oppnå fullstendig enighet rundt forslagene.
– Formuesskatten er et tema i norsk politikk hvor skillelinjene mellom partiene er tydeligst. Men vi har funnet fram til løsninger for alle partier. En viktig utfordring er ulik verdsetting som kan bidra til å vri sparing til lave priser enn lønnsomt. Realistisk kompromiss at den skal være del av norske skattesystem, men at innretningen endres og lavere nivå, sa Knutsen.
Kommisjonen foreslår å fjerne alle verdsettingrabatter på bolig og aksjer. Kommisjonen mener man bør få en mer riktig verdsetting av fritidsbolig og vil endre verdsettelsen av aksjer på markedsplasser som Euronext Growth fra bokført til markedsverdi.
Kommisjonens medlemmer er ikke kommet til enighet om hvilken sats som skal gjelde for formuesskatten, men er likevel kommet til at satsen kan reduseres til å ligge intervallet mellom 0,25 prosent og 0,75 prosent.
– Det er de som ikke er komfortable med en sats på 0,25 prosent og andre igjen som er komfortable med 0,75 prosent.
Foreslår kutt i inntektsskatten
Nivået på inntektsskatten er sett på som et sterkt stimuli for å få folk i arbeid. Det er på dette området de største foreslåtte kuttene ligger. Skattekommisjonen foreslår å endre trygdeavgiften og å øke personsfradraget med 10.000 kroner. Til sammen tilsvarer dette kutt på i overkant av 20 milliarder.
Ifølge VG innebærer denne endringen av de med lavest inntekt vil få uendret skatt på inntekten, mens de med gjennomsnittslønn (775.000 kroner i 2025) får skattekutt på 5.800 kroner. Størst kutt er det for de mest høyest inntekt, som vil få skattekutt på 9.200 kroner. I snitt innebærer det 4.400 kroner per person.
I motsatt ende foreslår kommisjonen å heve skatten for pensjonister. Ifølge NRK må over 50.000 pensjonister forberede seg på å måtte betale over 10.000 kroner mer i skatt dersom skattekommisjonens forslag får flertall på Stortinget.
Kommisjonen foreslår å heve aldersgrensen for pensjonsskattefraraget til 67 år.
– Det styrker insentivene til å stå lenger i arbeid. Ingen av de som er pensjonister i dag skal ikke rammes av forslaget, slo Knutsen fast.
Uendret selskapsskatt og utbytteskatt
Det har tidligere vært spekulert, og uttrykt ønsker, om at selskapsskatten skal reduseres. Kommisjonen er kommet fram til å holde denne uendret.
Knutsen viste til at mens denne skatten ble høy utover 2000-tallet (se illustrasjon under), ble den redusert til et nivå som ga forutsigbarhet.
– I dag er den litt under gjennomsnittet i OECD og EU, og litt høyere enn snittet i våre naboland. Vi anbefaler å holde den uendret, men at nivået i særlig de nordiske landene følges tett.
Les også: Slik er selskapsskatten i Europa
Også utbytteskatten, som i dag er på 37,84 prosent, er foreslått uendret. Knutsen pekte på at kommisjonen mente det er viktigere å prioritere lettelser på formuesskatten fremfor utbytteskatten eller selskapsskatten.
– Dette er en pakke med vekslinger. Formuesskattreduksjon bør veksles til beskatning av aksjegevinst. Felles for forslagene er at de kan gi økte skatteinntekter og gjøre skattesystemet mer omfordelende og rettferdig. Vi vet at aksjeinntekter er skjevt fordelt i befolkningen. Å øke grunnlaget i aksjonærbeskatningen er god omfordelingspolitikk, slo Knutsen fast.
Foreslår å myke opp utflyttingsskatten
Exit-skatten har på linje med formuesskatten vært gjenstand for sterk kritikk. Særlig med tanke på selskaper som ønsker å rekruttere fra utlandet, om enn midlertidig.
For potensielle arbeidsgivere er dette en skatt som kan hindre slik rekruttering da den rammer urealiserte gevinster på aksjer og andre verdipapirer ved utflytting.
Kommisjonen foreslår nå å myke opp utflyttingsskatten på flere punkter; som å redusere utdelingsregelen fra 70 prosent til 37,84 prosent, gi fradrag for skatt som allerede er betalt til Norge og frita personer som bare har oppholdt seg midlertidig i Norge.
Flertallet i kommisjonen ønsker å beholde regelen om at utflyttingsskatt kan gjelde opp mot 12 år etter utflytting.
– En utvidelse av opsjonsskatten i tråd med svensk modell vil gjøre det lettere for norske gründere å rekruttere internasjonal spisskompetanse i hard konkurranse med Silicon Valley, Singapore og Stockholm, sier administrerende direktør Øystein Søreide i Abelia til Shifter.
Slik vil de beskatte eiendom
– Kommisjonen har ikke ønsket å gjøre noe med de gunstige skattereglene for bolig i Norge. Men vi foreslår at reglene strammes inn for å unngå såkalt boligflipping, uten at primærboliger rammes.
I lekkasjene opp mot presentasjonen er det blant annet vært varslet om at dagens skattefrie salg etter 12 måneder endres til 36 måneder. I rapporten heter det : «Kommisjonen mener at et økt krav til bo- og eiertid til for eksempel tre år».
Kommisjonens flertall gikk inn for å fjerne skjermingen av fritidsboliger fra gevinstskatten. Det vil ifølge Knutsen sikre lik skattegivning med andre kapitalgevinster.
Kommisjonens leder presiserte at det ikke er snakk om gevinster opparbeidet til i dag som rammes, men gevinster som opparbeides fremover i tid som skal skattlegges.
– Skattekommisjonens forslag til endringer i boligbeskatningen vil innebære en overføring av befolkningens boligverdier til staten, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge til E24.
Vil forenkle momssystemet
Kommisjonen foreslår også å endre på momssystemet. Endringsforslagene summerer seg til omtrent 6 milliarder kroner, om man holder elbil-innfasingen utenfor.
–Vi anbefaler å gå fra tre til to satser.
Det innebærer at satsen som i dag er på 12 prosent foreslås økt til 15 prosent.
En av de store endringene som foreslås er å endre veibruksavgiften som et flertall på Stortinget har fått kuttet for en periode. Denne avgiften mener kommisjonen ikke er tilpasset elektrifiserte bilparken siden det her er snakk om en avgift på pumpeprisen.
– Kommisjonens flertall anbefaler å utarbeide en kilometeravgift som omfatter alle drivlinjer. Og at denne gjerne kan være provenynøytral, sier Knutsen og legger til at kommisjonen også anbefaler en utredning av en posisjonsbasert veibruksavgift som gjenspeiler og utjevner de forskjellige kostnadene i landet.
Knutsen viste til de store forskjellene i momssystemet (se illustrasjon under) hvor hotellrom har 12 prosent moms, mens Airbnb har ingen. Dette foreslås utredet.
– Et nytt skatteforlik er krevende men mulig, slo kommisjonslederen fast.