Hva om vi skattla de superrike 2 prosent i skatt? Marthe Hammer i SV vil ha svar på hvor mange flere skattekroner det blir til statskassen.
SVs finanspolitiske talsperson Marthe Hammer ønsker å vite hvor store inntekter skattlegging av de superrike kan medføre. Foto: SV.
Innen 1. juli skal skattekommisjonen presentere sine funn og forslag for regjeringen. Det hindrer ikke politikere fra å stille spørsmål og ha meninger om skatten. Så langt derifra. Nylig var SVs finanspolitiske talsperson, Marthe Hammer, på jakt etter eventuell proveny ved å endre på skatten for de rikeste.
Stortingsrepresentanten viser til den franske økonomen Gabriel Zucmans bok «Milliardærer må også betale skatt». I et intervju med Dagens Næringsliv sier økonomen at de rikeste betaler prosentvis mindre i skatt enn ordinære lønnsmottakere. Det mener han bør rettes opp i.
– Til syvende og sist står vi igjen med ett avgjørende argument: Det må være likhet for loven. Det bør ikke være mulig for de rikeste i et land å betale mindre skatt, relativt til inntekt, enn gjennomsnittsborgeren eller andre sosiale grupper, sier Zucman til avisen. Han mener at de superrike bør betale en minimumsskatt på 2 prosent av formuen deres – uten unntak.
Hammer har bitt seg merke i dette og spør derfor finansminister Jens Stoltenberg hva provenyet ville vært om en slik skatt for de superrike ble innført i Norge. Hammer definerer de superrike som skattebetalere med 100 millioner eller mer i formue.
– Zucman mener dette grepet vil fungere mot alle typer skatteomgåelse, enten det dreier seg om holdingsselskaper, truster eller noen annen form for skatteplanlegging. Han mener minimumsskatten må gjelde uansett om milliardærene flytter utenlands, skriver Hammer i sitt spørsmål til finansministeren.
Kan gi økt utflytting
Finansminister Jens Stoltenberg svarer at på usikkert grunnlag, og uten å ta hensyn til eventuelle tilpasninger, anslås provenyet til rundt 18 milliarder kroner.
Samtidig advarer finansministeren: – Tilpasningene til en slik skatt vil kunne bli betydelige, for eksempel i form av endringer i formuessammensetning mot lavt verdsatte eiendeler og oppdeling av formuer. En slik skatt på de rikeste kan også gi insentiver til utflytting.
Likevel gir ikke Hammer seg der. I et nytt spørsmål til statsråden har stortingsrepresentanten justert spørsmålet om proveny. Denne gangen er terskelen for superrike hevet fra 100 millioner til 1 milliard.
– Hva er provenyet av å pålegge de superrike en minimumsskatt på 2 % av deres reelle formue uten noe unntak, og hvor mange mennesker vil dette gjelde? Spør Hammer og legger til ønske om også å få svar på hvor mange som vil måtte betale en slik skatt om den var for formue over 100 millioner?
Så mange har flyttet ut
Trolig blir summen høy, avhengig av hvor mange som ser på skatten som insentivet til å forlate Norge.
NRK publiserte i midten av mai en kartlegging av utflyttere til Sveits. Den viser at 163 bedriftseiere flyttet ut i perioden 2020 til i dag. Dagens Næringsliv gjenga på tampen av 2024 tall fra DNB som viser at det på dette tidspunktet var 500 rike nordmenn i Sveits. Toppåret for utflytting var ifølge NRK i 2022, den gang forlot Kjell Inge Røkke Norge. Fjoråret bød også på en del utflyttere i kjølvannet av stortingsvalget, deriblant investor Øystein Stray Spetalen pakken sakene sine og dro til Sveits.
I 2026 har blant andre 24SevenOffice-gründer Stian Rustad varslet utflytting.