Å betale skatten med glede

For at samfunnet skal fungere er vi avhengige av at folk er villige til å betale skatten sin. Det svekkes om våre fremste tillitsvalgte jukser med sin egen skatt, og når skattepengene brukes på prosjekter vi ikke forstår.

Martin Huseby Jensen

“For første gang betaler jeg ikke skatten med glede”. Ordene kom fra en venn etter at det ble kjent at staten vil dekke regningen for oppløsningen av de sammenslåtte fylkene. Antatt pris er på en halv milliard kroner. 

Bare kostnadene ved å slå sammen og så oppløse storfylket Viken, er antatt å ligge opp mot 800 millioner kroner. Det er betydelig. 

I et velfungerende demokrati er vi avhengig av at de som betaler skatt føler at pengene går til noe som er fornuftig. I 2020 betalte norske skattebetalere 563 milliarder kroner inn til det offentlige.

“Heldigvis blir de fleste igjen i Norge og betaler skatt for å finansiere det fantastiske landet vårt og velferdsstaten vår”, sa milliardær Trond Mohn til VG i anledning skikongen Bjørn Dæhlies flyttemelding til Sveits.

Investorens ord er viktig å ha med seg. Samtidig er det også viktig for politikerne at skattekronene våre styres til ting vi som borgere opplever er fornuftige.Som barnehager, skoler, sykehus og bygging og vedlikehold av veinettet vårt. 

Når vi så ser at skattepengene skal benyttes til å dekke kostnadene ved å skille de sammenslåtte fylkene, ikke lenge etter de er slått sammen, føles det litt håpløst. Særlig sett i lys av at samfunnet må stenge ned som følge av frykten for sprengt kapasitet i helsevesenet. 

Politikerne har et særskilt ansvar i å gå foran som gode eksempler. Det siste året har vi sett det motsatte i flere tilfeller. Gjentatte ganger har vi sett politikere som har fått skattefrie pendlerboliger uten å kvalifisere til et slikt gode. 

På dette området er det viktig at det nå ryddes opp. For selv om det nok bør være en forskjell på hattemakerne og lovmakerne, er vi alle avhengige av at skattesystemet fungerer – og vi alle drar hvert vårt lass. Det kan være utfordrende når de som er valgt som våre fremste tillitspersoner ikke gjør nettopp det.