Frp-leder Sylvi Listhaug har rett i at vi må se på offentlig sløsing og mulighetene for å redusere skattene. Det reduserer likevel ikke behovet for å endre på handlingsregelen.
Foto: Colourbox
Vårt lille land er et heldig land. Vi har milliarder på en konto som ser ut til å vokse inn i himmelen. Vårt lille land er et privilegiert land. Vi tjener penger på uro og svak valuta. Vårt lille land er et raust land. Vi bruker enorme summer oljepenger på det offentlige uten at budsjettsprekken får konsekvenser. Det er forstemmende, og det ser ikke ut til å ta noen ende.
Debatten rundt handlingsregelen har rullet og gått med Oljefondets vekst. Det er fornuftig at vi har diskusjoner rundt hvor mye olje vi skal sprute inn i statsbudsjettet. Siden det første pandemiåret er fondets verdi doblet. Det innebærer muligheten for dobbelt så mange oljemilliarder inn i statsbudsjettet, siden handlingsregelen står på 3 prosent. Det går selvsagt begge veier, må vi tro.
Stortingsrepresentant Mimir Kristjansson i Rødt sier til E24 at det er en «overdreven hysteri rundt oljepengebruken». Han viser til at vi ikke trenger oljepenger om vi hadde skattlagt de rike hardere. Nå viser de siste fire års empiri at det ikke nødvendigvis er en god løsning om vi ønsker at de formuende fortsetter å satse på AS Norge.
Skattebetalerforeningen er enig med Høyreleder Ine Eriksen Søreide i at handlingsregelen bør strammes inn. Dette har flere fagøkonomer også tatt til orde for over de siste årene. E24-kommentator Sindre Heyerdal illustrerer godt handlingsregelens problem når han skriver: «Selv om skiltet viser 60, kan politikerne reelt sett kjøre i 110.»
For skattebetalerne ville det vært naturlig å forvente at fondet ville bidra til at vi hadde lavere skatter. Til dels har det også gjort det, men langt fra hva man kan forvente. Når Frp-leder Sylvi Listhaug sier at i stedet for å endre handlingsreglene bør vi heller kutte offentlig pengebruk og skatter, er vi enige med henne med det siste. For bruken av avkastningen fra Oljefondet har tatt helt av.
Det er 30 år siden de første pengene ble skutt inn i fondet. Det tok 23 år før fondet passerte 10.000 milliarder. Sju år senere er det på 22.000 milliarder. Det gjør noe med den offentlige pengebruken. For 15 år siden utgjorde avkastningen fra fondet hver 20. krone i statsbudsjettet. Nå kommer hver fjerde krone i budsjettet fra fondet. Da er det fryktelig lett å trykke på gassen og si at det er ansvarlig pengebruk når ikke alle 3 prosentene benyttes, men kanskje 2,7 prosent.
I kjølvannet av overføringene ser vi det ene offentlige prosjektet etter det andre sprekker. Togtunneler, regjeringskvartalet eller sykehus. Det er lett å si ja til en tunnel for skip – det koster jo «bare» 8,6 milliarder kroner. Dette er et redusert anslag fra Kystverket, men vi vet jo at prislappen ikke kommer til å ende der. Budsjetter sprekker, det blir presseoppslag og noen beklager, men det er også alt. Det gjør liksom ikke noe. Vi trenger politikere som er mer opptatt av å vise måtehold fremfor å innfri flest mulig populistiske løfter.
Til sist; hver fjerde krone av statsbudsjettet kommer fra Oljefondet. Endres ikke handlingsregelen skal vi ikke se bort fra at det kan bli hver tredje krone. Dersom Oljefondet er ment som en investering for en trygg fremtid, bør vi ikke da begynne å se på hvordan skatteregningen vil bli for fremtidige generasjoner. Skal vi opprettholde dagens nivå, med et statsbudsjett på størrelse med Sverige, betyr det høyere skatter og avgifter om verdien av fondet stuper. Det er ingen god løsning.