Tirsdag stemte Stortingets flertall ned alle forslag om å rydde opp i den omstridte boligverdsettelsen. Det var en dårlig dag for norske boligeiere.

Foto: Colourbox
Tirsdag stemte Stortingets flertall ned alle forslag om å rydde opp i den omstridte boligverdsettelsen. Det var en dårlig dag for norske boligeiere.
Siden nyttår har mange norske skattebetalere stirret på et skattekort de ikke kjenner igjen. Formuesverdien på boligen har skutt i været.
Høyre og Venstre forsøkte å få med Stortinget for å gjøre noe med dette. Høyre foreslo å heve grensen for høy boligverdsettelse fra 10 til 20 millioner kroner, slik at færre vanlige familieboliger i pressområder rammes av den skjerpede skatten. Venstre foreslo å tilbakestille til 2025-modellen og utrede en ny ordning skikkelig før den innføres. Begge ble nedstemt.
Det som gjør dette ekstra vanskelig å akseptere, er at finanskomiteen i sin innstilling selv erkjenner at den nye SSB-modellen ga langt høyere skatteinntekter enn forutsett. Beregningene som ble lagt frem for Stortinget i fjor høst, var basert på eldre data. Konsekvensene for boligeiere ble kraftig undervurdert.
Nettopp derfor varslet finansminister Jens Stoltenberg i februar at regjeringen vil heve innslagspunktet fra 10 til 14 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett. Det er bra, men det er ikke nok.
Problemet er ikke bare størrelsen på regningen. Det er at den nye modellen treffer skjevt og tilfeldig. En helt vanlig familiebolig i Oslo eller Bergen kan plutselig havne i kategorien «dyr bolig» og få
70 prosent av verdien lagt til grunn i formuesskatten. Det er ikke slik at disse boligeierne nødvendigvis har god råd. De bor bare på feil sted.
Og det stopper ikke der. I de flere enn 100 kommuner hvor formuesverdiene brukes som grunnlag for eiendomsskatten, kan en ny skattebombe gå av. Det betyr at mange boligeiere kan stå overfor et dobbelt skattesjokk. Først i formuesskatten. Deretter i eiendomsskatten. Begge basert på en modell som etter flertallets egen erkjennelse ikke var tilstrekkelig utredet da den ble vedtatt.
Skattebetalerforeningen har lenge advart mot nettopp dette. Skatteendringer som innføres uten grundig konsekvensutredning og åpen høring, er dårlig politikk — uavhengig av hva hensikten er.
Den nye boligmodellen ble presentert som en teknisk justering. Den viste seg å være en skattebombe.
Stortinget hadde tirsdag muligheten til å be regjeringen utrede konsekvensene skikkelig — med åpen høring og tilbakerapportering til Stortinget. Det ville ikke vært å reversere alt. Det ville vært å ta skattebetalerne på alvor.
Den muligheten ble kastet bort.
(Kommentaren er først publisert i Finansavisen og ABC Nyheter)