– Det er ikke for alle å ta opp lån for å betale skatt

Siviløkonom Tor Bergan har et forslag til løsning. Han er prinsipielt mot formuesskatt, og spesielt på bolig. Men samtidig ønsker han å ha en pragmatisk holdning til det der hovedformålet er å finne en akseptabel løsning for alle de enkeltpersoner som blir berørt.

– For man må ha i bakhodet at vi tross alt må forvente å leve med denne regjeringen og det skatteopplegget som de har igangsatt. Slett ikke sikker på at de synes den innførte skatten er rimelig, men det var vel de som måtte til overfor Tuttifrutti gjengen for at Arbeiderpartiet skulle kunne bevare makten, sukker Bergan.

Det har vært mange skriverier om den såkalte «skattebomben» på bolig. Den nye formuesverdsettelsen av boligen ville sørge for at summen stemte mest mulig overens med markedsverdien. Det er naturlig at slikt harmonerer best mulig, men konsekvensene av omleggingen var ikke gunstig for mange skattebetalere som opplevde at beskatningen økte sterkt.

Les også: Derfor bør du protestere mot regjeringens skattebombe

Senere har finansminister Jens Stoltenberg gjort det enklere ved å heve innslagspunktet for høy verdisetting fra 10 millioner til 14 millioner kroner.

Har ikke skattepenger liggende

Likevel er det en gruppe som fortsatt vil oppleve problemer med den nye modellen. Formuesskatten og eiendomsskatten skal betales, og som vi kjenner igjen over siste års debatt om skatten er det ikke slik at formuen er i lett omsettelige midler. Særlig om den er bundet opp i boligen du bor i.

– Det går kanskje greit om du er i jobb og har en fast og god inntekt, men hva om du er pensjonist. Hvordan ser regjeringen det for seg løst? spør Tor Bergan.

Det svarte finansministeren på da han deltok i Debatten i NRK i slutten av januar. Der anbefalte han dem det gjaldt å ta opp lån på boligen for å betale skatten. Han la til at det selv med lånet vil være nok igjen til arv til barna.

Statsråden har selvsagt rett i at det blir penger igjen, får vi tro, men uansett en underlig tilnærming, da det ikke er et hav av lånealternativer for pensjonistene med lav pensjonsutbetaling. Noen banker opererer med seniorlån. Disse har som oftest en rente som ligger halvannet til to prosentpoeng over ordinære boliglån, og da må eventuelle andre gunstige boliglån innfris samtidig, slik at den høyere renten vil gjelde for et langt høyere beløp enn kun for å dekke formuesskatten. Den høyere renten på seniorlån skyldes at banken da tar en høyere risiko ved ikke å kreve avdrag eller renter innbetalt, da dette gjøres opp først når boligen avhendes til nye eiere.

I en tenkt verden tar pensjonert skattebetaler et lån på én million kroner for å betale skatteregningen over flere år. Vedkommende bor i boligen i f.eks. ti år før den får nye eiere. Da er lånet med påløpte renter på ca. 2 millioner kroner.

Formuesskatten øker kraftig på bolig

Dette mener Bergan ikke er et godt nok alternativ. Først viser han til at svært mange av de pensjonistene som blir rammet har bodd i boligen i flere tiår, og har etablert et godt og trykt langvarig sosialt nettverk og miljø rundt seg som de ikke vil flytte fra før de må. Og med «må» så tenker de fleste på alderdom og en skrantede helse, og ikke en plutselig uforutsatt stor formuesskatt som blir innført over natten. Det er neppe er noen som kjøpte boligen de bor i som et rent investeringsobjekt, for så og opplever å bli strengt beskattet for en bolig som ikke gir noen kontantstrøm, kun løpende utgifter.

– Flesteparten av boligene er i hovedsak blitt så verdifulle på grunn av beliggenheten og den er kanskje kjøpt av foreldre eller besteforeldre den gang det ikke representerte særlig av verdier. Byutviklingen i ettertid har løftet verdiene, sier Bergan. Han mener at det handler om prinsipper og mener det ville vært mer forståelig om det var skatt på fortjeneste ved salg av bolig, da det er likviditet til å betale skatten.

– Da utløser det i hvert fall kontanter som kan benyttes til å betale skatten.

Bergan peker på at det over årenes løp er lagt opp til at eldre skal bo hjemme lengst mulig. Dessuten koster det langt mer å ha folk boende i omsorgsboliger fremfor hjemme.

Dersom staten ønsker at vi skal bo lenger hjemme, må det legges til rette for dette. Da kan ikke staten flå dem det gjelder, sier han og legger til: Det er jo ingen pensjonsinntekt som har tatt høyde for en plutselig innført formuesskatt.

Les også: Har regjeringen fått med seg at boligskattebomben også vil gi utslag i kommunale skatter

Slik kan skatteregningen løses

Så er vi kommet til Bergans forslag, som kan løse noe av skattefloken for de eldre:

– Staten bør kunne gi pensjonister og uføre lån gjennom Husbanken. Da kan det offentlige også få pant i eiendommen. På denne måten vil pensjonistene også kunne få lavere rente på lånet. Da har man legitimert at det er helt greit å betale formuesskatt på bolig. Det kan være en god løsning, det burde gå helt greit.

Bergan bruker en tenkt bolig verdt 20 millioner kroner. Denne anslår han vil stige i verdi med rundt 5 prosent i året. Skattene utgjør første året ca. 100.000 kroner, neste år har staten 21 millioner kroner å skatte på.

– Arvingene er tjent med at foreldre kan bo der så lenge de ønsker fremfor at boligen må selges, og ved en slik løsning vil boligeier kunne sitte igjen med ca. 90% av forventet verdistigning, selv etter at formuesskatten og eiendomsskatten er betalt. Derimot går arvingene glipp av penger om huseier må selge nå uten at de får glede av verdistigningen. Ved en slik ordning med utsatt skatt vil de jo ikke tape på det – siden boligen med stor sannsynlighet vil stige i verdi, samtidig som huseier kan bo hjemme, riktignok med et lån hos Husbanken.

Et enklere alternativ for alle hadde vært om stat/kommune kun registrerte et årlig pant i boligen tilsvarende skyldig formues- og eiendomsskatt. Da slipper man å gå gjennom Husbanken, som skal etablere et lån, utbetale pengene, for at pensjonisten skal betale hele lånesummen inn på en annen offentlig konto. Dette burde lett la seg automatisere.

– Dette er en klassisk «vinn-vinn»-ordning for alle involverte – både for pensjonisten, arvingene og ikke minst stat/kommune som får skattene sine. En slik ordning burde også være polisk mulig da alle parter oppnår en gevinst.