Som nordmenn er vi heldige, for vi lever i et av verdens rikeste land. Likevel er det for de fleste av oss ganske så virkelighetsfjernt, dessverre ikke for regjeringen.
Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg legger opp til å bruke 300 millioner fra statsbudsjettet til å prosjektere bygging av nye regjeringsbygg, som egentlig fra skrinlagt (foto: Arbeiderpartiet)
Vi har 20.000 milliarder på bok og samtidig kommuner som går med underskudd som ville veltet mange i privat sektor. Antall kommuner som har satt seg selv under statlig administrasjon, og med det havnet på ROBEK-listen er doblet over de siste par årene. Flere følger nok etter.
Mange av kommunene våre får ikke bøkene til å gå opp. Det er flere ting som har bidratt til dette, men det er tema for en annen artikkel. Uavhengig av hvordan det ble slik, er ukens budsjettnyheter sikkert en rar opplevelse.
Det norske statsbudsjettet: Større enn det svenske, mer eller mindre dobbelt så stort som det danske og det finske og hver fjerde krone på inntektssiden er avkastningen fra sparegrisen vår.
Veldig mange kommunale fondsinvesteringer er solgt og avkastningen brukt opp.
Les også: Et budsjett uten store endringer
Regjeringen foreslår å bruke 580 milliarder kroner av avkastningen fra oljefondet, av disse foreslås det å bruke 4,2 flere milliarder på kommunene. 1,6 milliarder ble vedtatt i revidert statsbudsjett i vår.
Regjeringen kunne brukt mer fra fondet, det gjenstår en tiendedel igjen før de stanger i taket. 50+ milliarder står parat for regjeringen før forhandlingene med fire partnere som mange fellestrekk til tross, har egne ambisjoner som ikke alltid harmonerer med hverandre.
Vi er på vei ut av dyrtiden. Prisveksten er lavere og kanskje får vi ett rentekutt til før årsskiftet. Vi trenger en liten boost, og er bankene kule setter de ned utlånsrenten umiddelbart etter Norges Banks rentemøte, som en takk for at vi er gode kunder (men det vet vi at ikke vil skje)…
Det er lettere å bruke penger når vi får mer av dem. Selv om forbruket er høyt, har sparingen skutt i været. Sparingen fløy mot himmelen, men ble slått ned av strømprisen i slutten av 2022.
Regjeringen ville gjort godt i å følge skattebetalernes eksempel og spare mer. Visst sparer vi mye, men kanskje kunne hånden vært mer påholden. Noen ganger sitter pengene påfallende løst, og oftere enn ikke sprekker budsjetter.
I så tilfelle er det underlig å se i regjeringens forslag til statsbudsjett at de vil gå videre med nytt byggetrinn i regjeringskvartalet. Byggingen av regjeringens nye høyborg er betent. Kostnadsoverskridelsene har vært enorme og påvirkningen på Oslos beboere stor. Da Støre-regjeringen også bestod av Senterpartiet ble det besluttet å droppe to av bygningene i regjeringskomplekset. Nå har Støre og Stoltenberg hentet disse opp fra papirkurven igjen.
Småpenger er det ikke. Ifølge VG er det snakk om opp mot 300 millioner kroner bare i prosjekteringskostnader. Altså ønsker regjeringen å bruke flere hundre millioner kroner før et spadestikk er tatt.
Slikt står ikke i stil med kommuneøkonomien hvor veiprosjekt skrinlegges, skoler foreslås nedlegges og det kuttes for alt det er verdt. Regjeringskvartalet ble foran fire andre verdige kandidater kåret som vinner av årets Sløseripris. Det er fortjent. Går regjeringen for å bygge disse to byggene, skal vi ikke se bort fra at juryen vil nominere byggeprosjektet igjen.
Regjeringen trenger å se budsjettet sitt i kortene og spørre om pengene prioriteres riktig, og samtidig drøfte hva slags signaler de sender med slike prosjekter. At regjeringen forvalter et av verdens rikeste land, er greit, men samtidig er det mange skattebetalere i landets kommuner som ikke deler denne opplevelsen, deriblant kommunen regjeringskvartalet ligger.
Å bli notert på ROBEK-listen vekker negative konnotasjoner for mange, men det trenger ikke nødvendigvis å bare være negativt. Det kan også være en læringsprosess for fremtiden som gir kunnskap til å unngå fremtidige noteringer.
Denne kommentaren er først publisert i Finansavisen 26. oktober 2025.