Hvilke endringer foreslår regjeringen å gjøre med skatter og avgifter i statsbudsjettet? Vi tar en gjennomgang.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for kommende år er lagt fram, og debattene er allerede i gang. Vi har forventninger om at Arbeiderpartiets forhandlinger om budsjettløsning med SV, Sp, Rødt og MDG vil bli kranglete og vanskelige. Det ligger tydelig når Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum sier til mediene at de vurderer ikke å forhandle om budsjettet. Ingen god start for finansminister Jens Stoltenberg.
I regjeringens forslag er det flere ting som er verdt å bite seg merke i. For ordinære lønnsmottakere vil det være gledelig at regjeringen øker personfradraget, samt reduserer trygdeavgiften. Dette treffer i liten grad pensjonistene, som også i dette budsjettet er delvis forbigått. Ikke ulikt det Skatteutvalget foreslo i sin rapport for tre år siden.
IPS øker
Det er fornuftig at regjeringen legger til rette for at folk i større grad sparer til egen pensjon. Gjennom pensjonsforliket fra begynnelsen av 2024 økes grensen for Individuell pensjonssparing (IPS) fra 15.000 kroner til 25.000 kroner. Det er bra, men det er likevel langt mindre enn de 40.000 kronene man kunne spare på IPS før Støre-regjeringen tok over.
Formuesskatten reduseres noe ved at fribeløpet heves fra 1,76 til 1,9 millioner kroner. Økningen i fribeløp forhindrer ikke at skatten fortsatt vil ramme helt vanlige folk. Selv om økningen er et skritt i riktig retning, er det likevel for puslete.
Dyrere bolig
Regjeringen endrer formuesverdsettelsen av boliger, ved at selve sjablongberegningen skal treffe de dyre boligene bedre. De med de dyreste boligene vil kunne få en betydelig skatteøkning. De økte inntektene fra dette, anslått til omtrent 435 millioner kroner, bør etter vårt syn brukes til å redusere formuesskatten på alle boliger. Det er viktig at flest mulig har råd til å eie egen bolig, og det oppnår man enklest ved lav skatt på bolig.
Økt formuesgrunnlag på disse dyrere boligene vil for øvrig også kunne medføre høyere eiendomsskatt, fordi i mange kommuner bygger eiendomsskatten på formuesverdiene i skattemeldingen.
Maksimalt foreldrefradraget foreslås betydelig redusert. Det er ikke helt enkelt å forstå nøyaktig hvorfor regjeringen velger å gjøre dette. De argumenterer med at maksimalprisen er redusert de senere årene, slik at færre har høye utgifter til pass og stell av barn. Vi mener likevel det høyere maksimalbeløpet burde vært beholdt, fordi dette har betydning for de som faktisk har høyere utgifter. Uansett vil en jo ikke ha krav på fradrag for mer enn faktiske kostnader. Innstrammingen øker skatten med omtrent 190 millioner kroner.
Arbeidsfradraget
Regjeringen har valgt å gå videre med forslaget om et arbeidsfradrag for unge. Forslaget innebærer at omtrent 100 000 personer (8 prosent.) av de som er født i årene 1991–2006 blir trukket ut tilfeldig til å få rett på et arbeidsfradrag i en periode på fem år. Fradraget vil være inntil 125.000 kroner, men trappes ned mot økende arbeidsinntekt. Hensikten er å undersøke om et slikt fradrag har betydning for arbeidstilbudet, og målet er å få flere unge i arbeid. Vi støtter å få inn data som gir et godt beslutningsgrunnlag for fremtiden, men vi er bekymret for hvordan de som ikke er så heldige å bli trukket ut vil reagere. Hvis denne loddtrekningen bidrar til svekket tillit til skattesystemet vil det selvfølgelig være svært uheldig.
Elbilmålet er nådd ved at 95 prosent av nybilsalget nå er elbiler. Ifølge finansministeren er det da ikke lenger fornuftig å opprettholde ordningen med momsfritak inntil 500.000 kroner for slike biler. I første omgang reduseres fritaket til 300.000 kroner av listeprisen, før det fases helt ut fra 2027. Bilbransjen vil nok oppleve dette som dramatisk, noe som er forståelig. Samtidig har det vært varslet i mange år at en innstramming vil komme, og det har allerede gått fire år siden første trinnet i nedtrappingen av fritaket ble vedtatt.