Støre-regjeringen avviser tilnærmelser på arveavgiften, men om venstresiden vinner valget, hvordan har Støre i så fall tenkt å omgå SV og Rødt?
Statsminister Jonas Gahr Støre avviser arveskatt, men om regjeringen er avhengig av støtte fra SV og Rødt, kan det by på utfordringer, skriver Karine Ugland Virik. Foto: Arbeiderpartiet
– Det kommer ingen arveavgift, slo tidligere finansminister Trygve Slagsvold Vedum fast i 2023. Den gangen fredet han stortingsperioden som om et par måneder er omme.
Nå er det snart valg, skal Arbeiderpartiet vinne og ha mulighet til å få mest mulig av politikken gjennom, må partiet lene seg på SV, Senterpartiet, Rødt og høyst sannsynlig også MDG. To av disse mulige partnerne ønsker å gjeninnføre arveavgiften.
Støre-regjeringen har ingen vei utenom disse to om de ønsker å få gjennomslagskraft. Snittet på meningsmålingene for august er tydelig, fra før sommeren er Arbeiderpartiets oppslutning redusert med fire mandater, viser tallene fra Poll of polls.
Mye kan skje fram til valget. Ennå er det noen dager til igjen. Dager til å tenke og å bli påvirket av oppmerksomhetssugne politikere. Likevel er det vanskelig å se for seg at presset fra de to partiene til venstre for Arbeiderpartiet kan unngås.
Ved forrige stortingsvalg hadde Arbeiderpartiet og Senterpartiet samlet 39,8 prosent av stemmene. I skrivende stund har de til sammen 33,2 prosent oppslutning på NRKs supermåling. Om valget ender på nivå med meningsmålingene, må antall budsjettpartnere bli flere enn i inneværende periode.
Skatt på arv er neppe velgertekke for lillavelgerne. Dessuten vil ikke Arbeiderpartiet gjeninnføre avgiften, men det er det som skjer etter valget som blir avgjørende. Dersom oppslutningen blir som meningsmålingene viser, blir en sosialistisk regjering avhengig av SV og Rødt uavhengig om de liker det eller ei.
De to venstrepartiene vil gjeninnføre arveavgiften, men med større bunnfradrag enn forrige gang skatten var operativ. Det er bra. Ulempen er at det på ingen måte har vært snakk om å erstatte denne skatten med noe annet. Altså er det grunn til å tro at dersom det kommer en arveavgift i neste stortingsperiode, kommer den i tillegg til dagens øvrige skatter. Det vil det norske samfunnet neppe være tjent med. Visst har tidligere LO-leder Følsvik ville “ta de rike”, men i det lange løp er det neppe bærekraftig.
Arbeiderpartiet har sammen med Senterpartiet gjentatt budskapet om at arveavgift er uaktuelt, men ønsker de å få gjennomført politikken sin er det vanskelig å komme utenom støttepartiene.
For hver formuende som flytter ut av Norge på grunn av høyt skattetrykk, blir skattebøren for alle oss andre litt tyngre. At politikerne ønsker å diskutere arveskatt er på en måte forståelig når vi ser overskrifter om milliarder som overføres fra en generasjon til en annen. Likevel må det være mulig å ha to tanker i hodet samtidig.
Finansmininster Stoltenberg snakker om skatteforlik. Skattebetalerforeningen håper det kan la seg gjøre, for i dag fungerer ikke skattesystemet optimalt. Vi tror det er mange andre muligheter som kan gi mer bærekraft inn i fremtiden. Ikke å legge på nye skatter på toppen av andre.
Denne artikkelen er først publisert i Finansavisen.