Det er lett å ta populære valg, men disse garanterer ikke bærekraften i kommuneøkonomien.
Flere kommuner sliter økonomisk og de folkevalgte må bite tennene sammen og ta vanskelige, upopulære valg, skriver administrerende direktør Karine Ugland Virik i Skattebetalerforeningen. Foto: Shutterstock
Å søke på ordet budsjettsprekk enten det er hos Google eller i en nyhetsovervåkningstjeneste, er ingen hyggelig lesning denne våren. Dessverre går det langt flere enn 12 på dusinet av artikler som omtaler kommunebudsjetter som sprekker.
Det er ingenting betryggende i nyhetsartikler som skriver at den ene etter den andre kommunen styrer mot budsjettsprekk. Eneste lyspunktet er at kommunene jobber med budsjettet gjennom året.
Det refereres til totaløkonomien i kommunene, men i noen tilfeller er det kommunenes investeringer, som utskifting av vann og avløp, skoleutbygging, storkjøkken og i helse- og omsorgssektoren, for å nevne noe av det vi har lest.
Hvordan kan det ha seg at så mange kommuner styrer mot underskudd? I noen tilfeller handler det om manglende kostnadskontroll. Altså bruker kommunene mer enn de tjener. Da må sterk lut til for å få tallene til å gå opp.
Men også prosjekter sprekker på budsjett. Slikt finnes det mange eksempler på, både kommunalt, regionalt og nasjonalt. Omtrent alle sykehusbygginger siden tusenårsskiftet, store kollektive utbygginger som Follo-tunnelen eller Fornebubanen eller Ryfast.
Til syvende og sist er det grunn til å spørre seg om budsjettarbeidet i forkant har vært godt nok. Svaret er nok dessverre at, nei, det har det neppe.
Ifølge rådgivningsselskapet Agenda Kaupang skyldes det ofte steile fronter mellom politikere som vil gjennomføre sine løfter, og administrasjonen som ønsker å holde igjen. Deres undersøkelser viser at kommuner hvor det er godt samarbeid mellom folkevalgte og ansatte, er budsjettarbeidet langt bedre og med det også kommuneøkonomien.
De folkevalgte som tar på seg verv for at vi skattebetalere skal ha det best mulig i kommunene våre, skal ha skryt. Det er ikke for alle å ta på seg slike forpliktelser. Vi applauderer alle som er villig til å styrke og å trygge demokratiet vårt.
Samtidig ser vi en tendens som er uheldig. For i mange tilfeller vil ikke politikerne ta ansvar for upopulære vedtak. Også dette er forståelig, det er langt mer behagelig å bruke midler på populære tjenester enn å holde igjen pengebruken.
Mange av kuttene som nå står for tur, burde nok vært tatt for lengst. Underskuddene har vært skjult bak koronatilskudd og gode skatteinntekter.
Dessverre ender man da fort opp i noe som er enda vanskeligere, å måtte kutte i tjenestene og kanskje til og med i bemanningen. Det er langt mindre populært enn å dempe pengebruken.
Til høsten begynner budsjettarbeidet på nytt. Vi håper at kommunepolitikerne våre i enda større grad får til et godt samarbeid med sine respektive administrasjoner for å unngå budsjettsprekk.
For husk, til syvende og sist er pengene dere disponerer skattebetalernes. Og de pengene skal dere vise respekt for.