Regjeringen foreslår å redusere trinnskatten for trinn 1 og trinn 2. Lavere trinnskatt gjør det noe mer lønnsomt å jobbe for enkelte grupper og bidrar til å gjøre skattesystemet mer progressivt.

Regjeringen foreslår også å innføre et jobbfradrag for unge under 30 år.  Lavere skatt til unge med lave lønninger vil særlig komme de med lave og middels inntektertil gode. Jobbfradraget kan redusere skatten med drøyt 5 000 kroner i året.

Endrer formuesskatt

Regjeringen foreslår å redusere skatten på arbeidende kapital ved å redusere verdsettelsen for aksjer og driftsmidler til 50 pst, og øker bunnfradraget fra 1,5 til 1,6 millioner kroner. Samtidig øker verdsettelsen av dyre primærboliger, sekundærboliger og fritidsboliger.

Videre foreslår regjeringen en ny opsjonsskatteordning. Denne skal gjør det lettere for oppstarts- og vekstbedrifter å rekruttere og beholde nøkkelkompetanse. Hverken tildeling eller innløsning av opsjonen utløser skatteplikt. Skattlegging skjer først når aksjene realiseres, og da som aksjeinntekt.

Regjeringen ønsker at flere skal kunne bli medeiere i bedriften de jobber i. Maksimal skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs i arbeidsgiverselskapet foreslås økt fra 25 pst. til 30 pst.

Grønne skatter og tiltak

Regjeringen foreslår å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 prosent, som tilsvarer en reell økning på 167 kroner per tonn CO2. Med en tilsvarende økning hvert år fremover vil man havne på det varslede avgiftsnivået på om lag 2 000 kroner i 2030.

Merprovenyet fra økningen i klimaavgiftene gir rom for reduksjoner i andre skatter og avgifter.

Regjeringen foreslår i 2022-budsjettet å redusere elavgiften og trafikkforsikringsavgiften, samt øke pendlerfradraget ved å innføre én sats i reiseavstandsmodellen på 1,65 kroner og å differensiere bunnbeløpet i reisefradraget med utgangspunkt i SSBs sentralitetsindeks:

  • Skattytere bosatt i kommuner i sentralitetsklasse 4-6 gis et bunnbeløp på 14 000 kroner.
  • Skattytere bosatt i sentralitetsklasse 1-3 gis et bunnbeløp på 23 900 kroner.

Det foreslås også å øke kompensasjonen for CO2-avgiften for fiskeriene.

I budsjettet for 2022 foreslår regjeringen en pakke med avgiftsøkninger som bremser nedgangen i statens inntekter fra bilavgifter, samtidig som insentivene til å kjøpe nullutslippsbiler styrkes. De økte inntektene fra bilavgifter vil i sin helhet veksles inn i trinnskattelettelser for trinn 1 og 2.

  • Det innføres full sats i trafikkforsikringsavgiften for elbiler.
  • Fritaket for elbiler i omregistreringsavgiften avvikles.
  • De gunstige reglene for ladbare hybridbilene i engangsavgiften strammes inn.
  • CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler økes.

Andre endringer

Regjeringen foreslår å innføre én øvre grense i foreldrefradraget på 25 000 kroner. Omleggingen vil virke forenklende og redusere skatten for barnefamilier med inntil 2 100 kroner for hvert barn utover det første.

Øvrige forslag til skatte- og avgiftsendringer

Regjeringen foreslår også andre endringer i skatte- og avgiftsreglene, blant annet:

  • Personfradraget og frikortgrensen lønnsjusteres.
  • Satsen i minstefradraget i lønn/trygd økes fra 46 til 48 pst.
  • Skattefritt minstenivå i pensjonsskatten justeres ved å øke minstefradraget i pensjon fra 37 til 40 pst.
  • Maksimal rabatt for aksjer til underkurs i arbeidsgiverselskapet økes fra 25 til 30 pst.
  • Skattereglene for boligselskap som øker grensen for hvor mange boligenheter som kan leies ut innenfor en leie til eie-modell, endres.
  • Enkelte beløpsgrenser i skattesystemet holdes nominelt uendret. Det gjelder blant annet fagforeningsfradraget, den høye satsen i foreldrefradraget, den skattefrie nettoinntekten og formuestillegget i skattebegrensningsregelen, særskilt fradrag i tiltakssonen i Troms og Finnmark, fisker- og sjømannsfradragene og maksimal sparing i BSU.
  • Grunnrenteskatten for vannkraft endres for å håndtere samvirkning med selskapsskatten.
  • Det innføres en avgift på landbasert vindkraft med 1 øre per produsert kWh. Avgiften trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.
  • Flypassasjeravgiften gjeninnføres.
  • Det innføres redusert CO2-avgift på naturgass og LPG til veksthusnæringen med 20 pst. av ordinær avgift. Det tas sikte på å innføre full avgift fra 2026.
  • Satsen i veibruksavgiften på mineralolje økes og satsen i veibruksavgiften på biodiesel reduseres, slik at satsene blir like.
  • CO2-avgift på naturgass som slippes ut til luft i petroleumsvirksomheten økes til det generelle avgiftsnivået på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser.
  • CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten økes med 15 pst. utover prisjustering.
  • CO2-avgiften på mineralolje til innenriks kvotepliktig luftfart økes til samme nivå som CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten.
  • Det innføres avgift på forbrenning av avfall med en sats tilsvarende 25 pst. av det generelle avgiftsnivået på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser.
  • Unntaket fra merverdiavgift for naprapater og osteopater forlenges til 1. juli 2022.
  • Overprisingen på rettsområdet under Justis- og beredskapsdepartementet reduseres med 101,7 mill. kroner i 2022.
  • Gebyret for teoriprøven for personkjøretøy under Statens vegvesen reduseres fra 680 kroner til 350 kroner.
  • Sektoravgiften under Finanstilsynet økes med 20 mill. kroner.
  • Sektoravgiften under Justervesenet reduseres med 20 mill. kroner.
  • Sektoravgiften under Petroleumstilsynet økes med 17 mill. kroner.