Da Skattebetaleren intervjuet Stian Rustad for halvannet år siden, var han klar: Han ville bli i Norge. Han ville investere i Norge. Han ville bygge norsk. Men ikke før det skjedde noe med formuesskatten.
Formuesskatten var en viktig årsak til at Stian Rustad solgte seg ut av 24SevenOffice.
Nå har han gitt opp.
Denne uken bekrefter Rustad overfor Finansavisen at han forlater Norge. Formuesskatt er den sentrale årsaken. Det er ikke overraskende. Det er ikke engang særlig oppsiktsvekkende lenger. Det er blitt en rytme vi kjenner altfor godt.
Det som er mer bekymringsfullt er hva vi gjør med det.
For diskusjonen vi nå ser i mediene handler om Rustad. Om enkeltpersonen som reiser. Om skatteflyktningene. Om de rike som tar pengene sine og stikker. Det er feil spor. Rustad er et symptom. Systemet er sykdommen.
Skattebetalerforeningen er motstander av formuesskatten slik den er innrettet i dag. Ikke fordi vi ønsker å skjerme de formuende, men fordi skatten i sin natur er konkurransevridende og skadelig for norsk eierskap og norsk innovasjon. Det sa vi da Rustad solgte 24SevenOffice til et utenlandsk fond. Det sier vi nå.
Men la oss også si noe annet. Det som skjer på Stortinget denne uken er heller ikke svaret. Et flertall som trosser regjeringen for å få gjennom hastekutt i drivstoffavgifter, og som nå åpner for at revidert nasjonalbudsjett skal inneholde skatte- og avgiftslettelser — det er ikke skattepolitikk. Det er politisk brannslukning.
Norske skattebetalere fortjener ikke brannslukning. De fortjener et skattesystem som er forutsigbart. Et system der du kan investere med en horisont som er lengre enn én stortingsperiode. Et system der gründere ikke trenger å velge mellom å tømme selskapet sitt for utbytte eller flytte til utlandet.
Rustad sa det treffende til oss: «Noen ganger vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte.»
Det er den følelsen mange norske bedriftseiere sitter med. Ikke bare milliardærene. Den lille aksjonæren, håndverkeren med eget AS, bonden med gård som formuesverdsettes for høyt. De har ikke råd til å flytte. De sitter igjen med regningen.
‘Skattekommisjonen som er satt ned skal se på helheten. Det er bra. Men Rustad tror ikke den vil komme frem til noe fornuftig. Vi håper han tar feil. For det norske skattesystemet trenger ikke flere hastekutt og politisk kaos. Det trenger en bred, ærlig samtale — og politikere som er villige til å binde seg til masten lenger enn til neste meningsmåling.
Rustad gir opp. Det bør ikke vi.