For lønnsmottakere vil forslaget til skatteendringer i statsbudsjettet for 2023 bety forholdsvis lite, enten en tjener mye eller lite.
Det er riktignok slik at de som tjener mindre enn 750.000 kroner gjennomgående får litt mindre skatt, mens de som tjener mer, får litt høyere skatt. Men endringene er likevel små, ofte bare noen hundrelapper eller en drøy tusenlapp.
For de høytlønte betyr nok på sikt forslaget om økt arbeidsgiveravgift på lønn over 750.000 kroner mye mer.
Les også: Vedum utsetter «Monsterskatten»
Regjeringen foreslår en ekstra arbeidsgiveravgift på fem prosent på lønn over dette nivået, noe som naturligvis vil gjøre det dyrere for arbeidsgiver å gi ansatte i denne gruppen høyere lønn. Det er lett å tenke at dette vil dempe lønnsveksten for denne gruppen, særlig dersom avgiften blir videreført i senere år (den er foreslått som et situasjonstilpasset tiltak som skal bidra til inndekning av ekstraordinært store utgifter i statsbudsjettet for 2023).
Noen skatteendringer
Noen grupper av lønnstakere kan oppleve litt større utslag i skatten:
* De som er pendler og bor på brakke vil fra 2023 igjen ha krav på kostfradrag, selv om de har kokemuligheter på brakka. Det foreslås at fradragsbeløpet settes til kr 177 per døgn, og samlet skattereduksjon kan dermed bli forholdsvis stor for en arbeidstaker som bor på brakke mange døgn i løpet av et år.
Les også: Vedum gjør bilen dyrere
* Det blir dyrere å ha elbil som firmabil. I 2022 var elbil skattefavorisert ved at utgangspunktet for fordelsbeskatningen var 80 prosent av bilens listepris. Denne rabatten på 20 prosent foreslås fjernet fra 2023, slik at en også for elbil skal ta utgangspunkt i 100 prosent av bilens listepris ved beregning av fordelen. For en arbeidstaker som har firmaelbil med en listepris på 500.000 kroner, vil endringen bety et inntektspåslag på 20.000 kroner.
Les også: Øker skatten på utbytte og gevinster
* Arbeider en i utlandet er det viktig å være klar over visse endringer i den såkalte ettårsregelen. Ettårsregelen er en regel som innebærer en gunstig skattenedsettelse hvis en arbeider i utlandet i mer enn 12 måneder. For å kunne benytte ettårsregelen kan en ikke være mer enn seks dager per måned i Norge i gjennomsnitt. Tidligere har dette gjennomsnittet blitt beregnet etter endt arbeidsopphold, slik at en et enkelt inntektsår godt kunne overstige grensen, så lenge en i gjennomsnitt holdt seg innenfor. Fra 2023 vil en ved beregningen av tillatt opphold i Norge se hvert inntektsår for seg. En kan altså ikke lenger være i Norge for eksempel 80 dager det første året og 50 dager det andre året. Det foreslås også enkelte andre endringer i ettårsregelen, blant annet at opsjonsinntekter ikke skal omfattes.