Vedum vil endre reglene for skatt på lønn fra utlandet

Regjeringen vil gjøre det enklere for både skattebetalere og Skatteetaten.

Martin Huseby Jensen

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) Foto: Kenneth Hætta/Finansdepartementet

Støre-regjeringen vil endre dagens særregel «for beskatning av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet». Altså vil de endre den såkalte ettårsregelen for lønnsmottakere i utlandet.

I et høringsnotat publisert denne uken foreslår finansdepartementet å forenkle dagens ordning med virkning fra inntektsåret 2023. 

Skattebetalerforeningen ser både fordeler og ulemper i de foreslåtte endringene. Foreningen forbereder en høringsuttalelse.

Krevende ordning

Ordningen er slik at har man arbeidsopphold i utlandet med en varighet på mer enn 12 måneder, kan man i praksis slippe skatt på lønnsinntekten i Norge. En kan ikke oppholde seg i Norge i gjennomsnitt mer enn i seks (6) dager hver måned for å oppnå dette fritaket. Altså maksimalt 72 dager i året. Dette blir etter dagens regelverk vurdert når arbeidsoppholdet avsluttes. 

Dette innebærer at dersom arbeidstakers utenlandsopphold strekker seg over fem år, kan arbeidstakeren oppholde seg i Norge i alt 360 dager til sammen. Dette gir rom for fleksibilitet dersom lønnsmottakeren det ene året oppholder seg i Norge 70 dager og det neste 74, så er vedkommende innenfor den såkalte ettårsregelen. 

Her kan du lese mer om ettårsregelen.

Ressurskrevende

«Erfaringene viser at det er krevende både for skattyter og Skatteetaten at det først kan avgjøres om vilkårene for fritak er oppfylt når arbeidsoppholdet i utlandet er avsluttet. Dette gir liten forutberegnelighet for skattyter som har arbeidsopphold i utlandet som varer over flere år.» heter det i høringsnotatet.

 Det pekes i notatet på at dagens regel er ressurskrevende for Skatteetaten:

«Jo lenger utenlandsoppholdet varer, desto mer ressurskrevende er det å kontrollere om vilkårene for fritak er oppfylt, innhente dokumentasjon og gjennomføre endringer i fastsettinger for tidligere inntektsåret.»

Departementet foreslår på denne bakgrunn å endre regelen for beregning av tillatt opphold i Norge, slik at tillatt opphold beregnes innenfor hvert inntektsår.

Det innrømmes i høringsnotatet at regjeringens forslag vil gi skattebetaleren noe mindre fleksibilitet enn gjeldende regel.

Mindre fleksibilitet

Skulle det derimot vise seg at den tenkte lønnsmottakeren holder seg på gjennomsnittet 72 dager i året de første fire, men overskrider gjennomsnittet med én (1) dag siste året, kan det med dagens regelverk føre til at hele fritaket for skatt bortfaller.

For å bøte på dette legger departementet opp til at for personer som har overskredet grensene for opphold per 1. januar 2023, skal det tas hensyn til oppholdsdager i Norge frem til arbeidsoppholdet er avsluttet. Det innebærer at personer som i gjennomsnitt har oppholdt seg i Norge over grensene frem til 1. januar 2023, og som fortsetter arbeidsoppholdet i utlandet etter dette tidspunktet, vil ha mulighet til å innrette seg fremover slik at grensene for oppholdsdager i Norge for de tidligere inntektsårene ikke overskrides.

 «Forslaget innebærer en klar forenkling for skattyter og Skatteetaten.» skriver departementet i høringsnotatet. Departementet antar at forslaget ikke vil ha provenyvirkning av betydning.

 Her finner du høringssiden.

Vil endre opsjonsbeskatning

Regjeringen foreslår videre at lønnsinntekter i form av opsjonsfordeler i arbeidsforhold ikke lenger skal omfattes av ettårsregelen. 

Ifølge tall fra Skatteetaten var det i 2017 og 2018 henholdsvis 5.799 og 5.507 skattebetalere som fikk skattenedsettelse som følge av ettårsregelen. Av disse var det henholdsvis 32 og 39 som hadde opsjonsinntekter.