Du kan velge mellom to forskjellige pensjonsordninger – som begge gir skattefradrag. Men hvilken er best?
Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost
Fra 1. november er det innført en ny ordning for skattefavorisert individuell sparing til pensjon (IPS).
To valg
Siden næringsdrivende fra før har en ordning for frivillig pensjonssparing, betyr dette at du som er næringsdrivende nå har to alternative måter å spare til pensjon, som begge gir skattefradrag:
- gjennom den nye IPS-ordningen og/eller
- gjennom den ordinære frivillige pensjonssparingen for selvstendig næringsdrivende (innskuddspensjonsloven)
Når man har en slik valgmulighet kan det være lurt å se på hvilken spareform som skattemessig er mest gunstig. Hvilken spareform bør du altså velge?
Som eksemplene våre nedenfor kommer til å vise avhenger valget ditt av hvor høy inntekt du har. Vi kan vise hvordan det slår ut:
Eksempel 1Jon driver legepraksisen sin i et enkeltpersonforetak. I 2017 har han en netto næringsinntekt og beregnet personinntekt på kr 500.000. Bør han spare til pensjon etter innskuddspensjonsloven eller via en IPS? a) Jon inngår avtale om pensjonssparing etter innskuddspensjonsloven. Jon har fradragsrett i brutto inntekt for inntil 6 % av personinntekten mellom 1 og 12 G. For 2017 vil han kunne betale inn inntil kr 24.382 ((500.000 – 93.634) x 6 %) med fradragsrett i nærings- og personinntekten. Siden marginalskattesatsen for dette inntektsnivået er 37,81 %, får han altså i utgangspunktet tilbake knapt 38 % av det innbetalte beløpet i redusert skatt for innbetalingsåret. Jon får imidlertid redusert pensjonsopptjeningen i Folketrygden fordi personinntekten reduseres. Siden pensjonsopptjeningen i Folketrygden utgjør 18,1 % av personinntekt opp til 7,1 G, vil Jon i realiteten kun få tilbake knapt 20 prosent av innbetalingen (37,81 % – 18,1 %). Innskuddspensjonen beskattes som pensjon ved utbetaling. Hvis Jon har en normal samlet pensjon på 3-400.000 kroner, vil marginalskattesatsen ved utbetalingen være i området 30 – 40 %. Jon får altså ved innbetaling i realiteten fradrag for et langt lavere beløp enn hva han skattlegges for ved utbetaling. b) Jon inngår i stedet avtale om IPS. For å ha samme disponible inntekt etter skatt i 2017, kan Jon betale inn kr 19.951 (15.163/0,76) til sparing i IPS. Innbetalingen gir han et fradrag i skatt på 24 prosent. IPS skattlegges bare som alminnelig inntekt ved utbetalingen, slik at skattesatsen ved utbetaling altså ikke er høyere enn ved innbetalingen. I tillegg er det slik at siden fradraget bare gis i alminnelig inntekt, beholder Jon opptjeningen i Folketrygden på 18,1 prosent også for det innbetalte beløpet. Samlet sett ser vi av eksempel 1 at Jon bør velge IPS når næringsinntekten er på 500.000 kroner. |
Eksempel 2Jon har i 2017 en netto næringsinntekt og beregnet personinntekt på 750.000 kroner. Bør han nå spare til pensjon etter innskuddspensjonsloven eller via en IPS? a) Jon inngår avtale om pensjonssparing etter innskuddspensjonsloven. Jon har fradragsrett i brutto inntekt for inntil 6 % av personinntekten mellom 1 og 12 G. For 2017 vil han kunne betale inn inntil kr 39.382 ((750.000 – 93.634) x 6 %) med fradragsrett i nærings- og personinntekten. Siden marginalskattesatsen for dette inntektsnivået er 46,92 %, får han altså i utgangspunktet tilbake knapt 47 % av det innbetalte beløpet i redusert skatt for innbetalingsåret. Her får Jon ikke redusert pensjonsopptjeningen i Folketrygden, fordi personinntekten etter fradraget fortsatt overstiger 7,1 G. Jon får altså i realiteten tilbake 47 prosent av innbetalingen. Innskuddspensjonen beskattes som pensjon ved utbetaling. Hvis Jon har en normal samlet pensjon på 3-400.000 kroner, vil marginalskattesatsen ved utbetalingen være i området 30 – 40 %. Jon får altså ved innbetaling fradrag for et høyere beløp enn sannsynlig skattesats ved utbetaling.
b) Jon inngår i stedet avtale om IPS. For å ha samme disponible inntekt etter skatt i 2017, kan han betale inn kr 27.506 (20.905/0,76) til sparing i IPS. Innbetalingen gir Jon et fradrag i skatt på 24 prosent. Inntekten skattlegges bare som alminnelig inntekt ved utbetalingen, slik at skattesatsen ved utbetaling altså ikke er høyere enn ved innbetalingen. I tillegg er det slik at siden fradraget bare gis i alminnelig inntekt, beholder Jon opptjeningen i Folketrygden på 18,1 prosent også for det innbetalte beløpet. Samlet sett ser vi av eksempel 2 at Jon bør velge innskuddspensjonen når næringsinntekten er på 750.000 kroner. |
Inntekten avgjør hva som er gunstig
Som eksemplet viser er innskuddspensjon et godt produkt dersom du som næringsdrivende har en høy næringsinntekt.
Dette skyldes i all hovedsak at personinntekt som overstiger 7,1 G (kr 664.801) ikke gir opptjening i Folketrygden. I tillegg vil fradraget være langt mer gunstig når inntekten er høy, ettersom skattesatsen er høyere dess mer du tjener.
Hvis du derimot har en personinntekt som er under 7,1 G, som altså er 664.801 akkurat nå (grunnbeløpet justeres 1. mai hvert år), bør du i mange tilfeller i stedet spare i IPS.
Vi kan bistå!
Skatt er vanskelig, og selv om vi har forsøkt å gjøre eksemplene enkle å forstå, har vi selvfølgelig full forståelse for det om du skulle synes informasjonen er vanskelig.
Husk at du som medlem kan ringe oss i Skattebetalerforeningen for få hjelp til alle typer skatte- og avgiftsspørsmål. Ta derfor gjerne med kontakt med oss på telefon 22 97 97 10.
Fakta IPS
Fakta pensjonssparing etter innskuddspensjonsloven
|
Relatert innhold
Ny IPS – dette er regelverket
Slik utnytter du IPS og aksjesparekonto best
