I 2017 er det lansert flere «nye» muligheter for sparing. Avkastning, risiko, likviditet og krav til oppfølging er noen av de viktigste faktorene når man skal velge spareform. Under ser vi litt nærmere på noen av spareformene som tilbys og hvordan du best mulig kan tilpasse deg.
Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost
Det er i hovedsak to nye former for sparing som har skapt overskrifter. Begge to har store fordeler knyttet til seg, og det er ventet at mange nordmenn kommer til å spare mye mer enn før når ordningene har kommet godt i gang.
Hvilken av ordningene du skal velge avhenger av flere ting, blant annet hva du skal spare til.
Skattefavorisert individuell sparing til pensjon
Stortinget vedtok rett før sommerferien å innføre en helt ny ordning som skal fremme individuell sparing til pensjon. Den nye ordningen skal erstatte dagens ordning for individuell pensjonssparing (IPS). Etter planen skal ordningen tre i kraft 1. november 2017.
I likhet med det som gjelder i dagens IPS-ordning er det lagt opp til at du kan spare i ordningen fra du er 18 år inntil du fyller 75 år. Du kan tidligst ta ut oppspart beløp (alderspensjon) fra du fyller 62 år.
Lavere skatt ved utbetaling
I dagens ordning for individuell pensjonssparing (IPS) blir det gitt fradrag i alminnelig inntekt for innskudd, mens uttak fra ordningen blir skattlagt som pensjonsinntekt (skatt på alminnelig inntekt, trinnskatt og trygdeavgift). I den nye ordningen for skattefavorisert individuell sparing til pensjon skal uttak skattlegges bare som alminnelig inntekt.
Dermed blir den maksimale effektive marginalskattesatsen på uttak redusert fra 43,6 prosent til 24 prosent med skattesatsene for 2017. Dette må sies å være en svært gunstig endring da du dermed slipper eierskatten på avkastningen.
Økt årlig sparebeløp
Videre er det årlige fradragsberettigede sparebeløpet økt betydelig, og du vil nå kunne spare inntil 40.000 kroner årlig i ordningen. Dette betyr at du kan redusere skatten med 9.600 kroner (kr 40.000 x 24 %) i 2017 dersom du sparer maksimalt beløp. Det er som tidligere ingen øvre begrensning for samlet sparing.
Eksempel: Jørgen sparer i aksjefond. Hvert år setter han av 20.000 kroner til sparing. Velger Jørgen sparing i den nye IPS-ordningen vil han fremover årlig kunne sette av ytterligere 6.316 kroner til sparing som følge av at han får fradrag for innskuddet. I løpet av 20 år vil han dermed ha satt av 126.320 kroner mer til sparing (2017-satser gjennomsnittlig i spareperioden).
Du vil selv få mulighet til å velge hvem som skal forvalte pengene og hvordan de skal forvaltes. I høringen foreslår departementet at du selv også skal kunne sette sammen din egen investeringsportefølje og endre sammensetningen underveis i avtaleperioden.
Ikke formuesskatt
For personer i formuesskatteposisjon vil den nye ordningen også ha den fordel at det ikke betales formueskatt underveis. Det betales heller ikke løpende inntektsskatt på avkastningen.
Eksempel: Jørgen som normalt sparer i aksjefond velger i stedet å spare 40.000 kroner i året i den nye IPS-ordningen. I løpet av 20 år vil Jørgen ha spart i overkant av 64.000 kroner i formuesskatt (2017- satser gjennomsnittlig i spareperioden) ved å spare i ordningen.
Selv om den nye ordningen er gunstig, og mye gunstigere enn den gamle IPS-ordningen, er det viktig å sjekke hvilke andre alternativer som finnes for sparing. For noen kan det være mer fornuftig, i alle fall for en periode, å spare i andre ordninger – som for eksempel boligsparing for ungdom (BSU).
Avvikling av dagens IPS-ordning
Ordningen for individuell pensjonssparing (IPS) stenges for nytegning av kontrakter i forbindelse med at det innføres en ny ordning for individuell sparing til pensjon. Man får likevel anledning til å holde frem med innbetalinger på eksisterende kontrakter.
Fradrag for innskudd til IPS vil bli samordnet med fradrag for innskudd i ny ordning, slik at fradrag for innskudd i den nye ordningen reduseres med innskudd i IPS-ordningen.
Aksjesparekonto
Fra 1. september 2017 er det innført en ordning der du som personlig skattyter kan opprette en aksjesparekonto. På aksjesparekontoen kan du kjøpe og selge aksjer og verdipapirfond uten å måtte skatte av gevinsten før pengene tas ut fra konto eller kontoen avsluttes.
Du vil dermed kunne reinvestere et høyere beløp enn hvis du eier aksjene direkte. Utbytte skattlegges imidlertid løpende, som eierinntekt.
Eksempel: Jørgen realiserer aksjene sine i Dnb med en gevinst på kr 200.000 i 2018. Siden han eier aksjene gjennom sin aksjesparekonto skattlegges han ikke for gevinsten i 2018. Han kan dermed reinvestere hele beløpet. Hadde han investert privat ville en tilsvarende gevinst gitt 59.520 kroner (2017-sats) mindre til reinvesteringer.
Innskuddene på kontoen kan benyttes til å investere i børsnoterte aksjer (innenfor EØS), verdipapirfond (registrert innenfor EØS) og egenkapitalbevis. Som verdipapirfond i denne sammenheng regnes verdipapirfond som per 01.01. i tegningsåret har minst 80 prosent av investeringene i aksjer.
Det er tilbyderne av aksjesparekontoen som har ansvaret for at aksjer og aksjefond som tilbys oppfyller vilkårene for å inntas på kontoen.
Samordnet skjerming
Eier du aksjer direkte, beregnes skjermingen (skattefri andel) ut fra kostpris på hver enkel aksje. Eier du aksjene gjennom en aksjesparekonto beregnes skjermingen ut fra det laveste innskuddsbeløpet på kontoen i løpet av året, tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år. Det forhold at du kan samordne skjermingsfradraget fra flere aksjer vil være en fordel både i forhold til utbytte og salg.
Eksempel: Jørgen har i hele 2018 eid aksjer i Dnb og Norwegian via sin aksjesparekonto. Kostprisen for aksjene Dnb er på kr 200.000, mens aksjene i Norwegian har en kostpris på kr 300.000. For aksjene i Dnb mottar Jørgen kr 10.000 i utbytte. Med en skjermingsrente på 0,5 % ville kr 2.500 (kr 500.000 x 0,5 %) av utbytte vært skattefritt. Hadde Jørgen eid aksjene direkte ville kun kr 1.000 (kr 200.000 x 0,5 %) av utbytte vært skattefritt.
Eksempel: Jørgen eier aksjer i Dnb og Norwegian via sin aksjesparekonto. Aksjene i Norwegian selges med tap på kr 10.000. Siden skjermingen er knyttet opp mot innskudd på kontoen og ikke hver enkelt aksje mister han ikke eventuell skjermingen på aksjene. Hadde han eid aksjene direkte ville skjermingen falt bort.
NB! Overgangsregel
Det er innført en overgangsregel der det er åpnet for at du fra 1. september 2017 og ut året kan overføre aksjer og aksjefond til aksjesparekonto uten beskatning. Du står fritt til å velge hvilke aksjer som overføres til kontoen. Har du store beholdninger med tap, er det mest sannsynlig smart ikke å flytte dem inn i en aksjesparekonto.
Eksempel: Jørgen eier aksjer i Dnb og Norwegian. Aksjene i Dnb har steget i verdi, mens aksjene i Norwegian har sunket i verdi. Jørgen kan velge å kun overføre aksjene i Dnb til aksjesparekontoen. Ved å holde aksjene i Norwegian utenfor aksjesparekontoen kan Jørgen får fradrag for tapet når han realiserer aksjene.
Når du har overført aksjene/verdipapirfondene til aksjesparekontoen kan du fritt bytte til fondene og aksjene du måtte ønske. Du vil også kunne selge aksjene og verdipapirfondene på kontoen og sette pengene på en tilknyttet bankkonto, også det uten å måtte skatte av gevinsten. Kontoen vil imidlertid ikke være rentebærende.
Uttak fra kontoen
Ved uttak fra kontoen anses innskutt kapital utbetalt først. Du kan altså ta ut hele beløpet som du har skutt inn uten å bli beskattet. Uttak fra kontoen vil imidlertid reduserer skjermingsgrunnlaget.
Eksempel: Jørgen har skutt inn 1 million kroner på sin aksjesparekonto. Han har opparbeidet seg 200.000 kroner i gevinster på kontoen. Jørgen kan ta ut inntil 1 million kroner fra kontoen før han blir skattlagt for gevinsten.
Det er mange fordeler ved en aksjesparekonto, og for de fleste med et langsiktig perspektiv på sparingen i aksjer og verdipapirfond vil en aksjesparekonto være et godt alternativ. Dersom du sitter med aksjer eller aksjefond med store urealiserte gevinster gjør overgangsordningen det spesielt gunstig.
Noen ulemper finnes imidlertid. Ønsker du å investere i enkeltaksjer utenfor EØS, eller i verdipapirfond med stor renteandel (mer enn 20 prosent) kan du ikke benytte deg av ordningen. Videre er ordningen begrenset til gevinster. Det betyr at du blir skattlagt fortløpende for utbytter fra aksjer og fondsandeler som inngår på aksjesparekontoen. Må du selge med tap får du ikke fradrag før kontoen avsluttes.
Hva bør du velge?
Har du et langsiktig perspektiv på sparingen vil den nye IPS-ordningen være det klart beste alternativet. Ekstra gunstig blir sparingen for de som er i formueskatteposisjon. Før du går inn i ordningen må du imidlertid ta stilling til om du ønsker og har anledning til å binde opp midlene til du er 62 år.
Hvis du ønsker å investere i aksjer og verdipapirfond men ikke ønsker å binde midlene i en IPS-ordning, vil en aksjesparekonto være et godt alternativ. Ønsker du langsiktig sparing med lav risiko og lite oppfølging så vil sparing i verdipapirfond (f.eks. kombinasjonsfond eller rentefond) være best egnet.
Noen har egne aksjeselskap som det investeres gjennom. Fordelene med et eget investeringsselskap kontra en aksjesparekonto er at det ikke er begrensninger med hensyn til hva det kan investeres i samt at utbytte ikke skattlegges fortløpende.
Videre kan et investeringsselskap overføres til neste generasjon som arv eller gave uten at det utløser beskatning. Investerer du allerede gjennom et eget aksjeselskap er det derfor mindre grunn til å gå over til aksjesparekonto.
Relatert innhold
Det er bare å stålsette seg for massiv markedsføring av ny IPS
