Skatteklagenemnda har blitt flaskehals – klagesaker hoper seg opp

Stig Flesland

Strakstiltak skal hindre lang kø for skatteklagesaker. Men nemnda blir ikke tilført ekstra midler, sier Finansdepartementet.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

6. september i fjor kunne finansminister Siv Jensen (Frp) åpne sekretariatet i Skatteklagenemnda. Til NRK kunne finansministeren stolt fortelle:

– Vi har nå fått en uavhengig skatteklagemend. Det styrker skatteyternes rettssikkerhet.

Men bare et halvt år etter den høytidelige åpningen viser det seg at sekretariatet er altfor dårlig bemannet til at de klarer å ta unna sakene. Nå viser kommunikasjon mellom Finansdepartementet og Skattedirektoratet at departementet har bedt direktoratet om å «beskrive mulige regelendringer som kan bidra til å redusere antallet klager til Skatteklagenemnda».

Kraftig økning i saker

Bakgrunnen for kommunikasjonen er blant annet Skattebetalerforeningens bekymring i media vedrørende kapasiteten til sekretariatet. Denne bekymringen, og flere andres bekymring, har blitt snappet opp av Finansdepartementet, som ba Skattedirektoratet om oversikt over situasjonen i mars.

Og situasjonen er langt fra lystig.

I begynnelsen av november 2016 hadde det kommet inn nærmere 800 saker til skatteklagenemnda. På det tidspunktet var under 100 ferdigbehandlet. Noen små måneder senere, i utgangen av mars, var det totale antall klagesaker sendt til skatteklagenemnda like under 2.000. Rett over 400 saker var ferdigbehandlet. Dersom dette er et tempo som er representativt for saksbehandlingen, vil det innebære at de som får klager sendt over til skatteklagenemnda nå risikerer å ikke få svar på klagesaken før i 2019.

Skylder på innkjøring

Ifølge Skattedirektoratet er det to hovedgrunner til at det nå hoper seg opp med saker i skatteklagenemnda. Det skriver direktoratet i et notat til Finansdepartementet.

«Det å etablere en ny klageordning på en løpende produksjon av klagesaker vil alltid medføre en utfordring i forhold til opphopning av saker. Dette er først og fremst knyttet til etableringen av det nye sekretariatet (SSK). Det å rekruttere høyt kvalifiserte medarbeidere på kort tid har vært utfordrende. De fleste saksbehandlerne var på plass i juli 2016, men det har vært krevende å få et fulltallig sekretariatet på plass. For tiden er det to stillinger som fortsatt ikke er besatt. For å ikke å så tvil om sekretariatets uavhengige stilling, var det nødvendig å ikke kun rekruttere fra skattekontorene i regionene.»

I tillegg peker de på at det har vært nødvendig å etablere nye rutiner og retningslinjer.

Som et strakstiltak for å avhjelpe restansene har sekretariatet i Skatteklagenemnda fra 24. april lånt 3 årsverk fra Skatt øst, foreløpig i et halvt år. Dette skal være med på å få ned ventetiden. Saksbehandlerne som er utlånt skal ikke jobbe med saker fra egen region.

Mulige regelendringer

Skattedirektoratet har også utarbeidet et notat hvor det foreslås seks forskjellige regelendringer som «kan bidra til å redusere antallet klager til Skatteklagenemnda».

Disse forslagene til endringer er:

Forslag 1: Skattedirektoratet blir klageinstans for klager over vedtak om tvangsmulkt etter a-opplysningsloven

Forslag 2: Skattedirektoratet blir klageinstans for klage over avgitt BFU fra skattekontoret

Forslag 3: Sekretariatet eller Skattedirektoratet får kompetanse til å avgjøre klager med lavere beløp

Forslag 4: Skattedirektoratet blir klageinstans i saker om innførselsmerverdiavgift.

Forslag 5: Gi skattekontoret adgang til å avvise åpenbart grunnløse anmodninger om endring av Skatteklagenemndas avgjørelser.

Forslag 6: Sekretariatet eller Skattedirektoratet gis adgang til å avvise klager som er innkommet etter seksukersfristen men innen ett år.

Flere av disse forslagene vil helt kunne svekke rettssikkerheten til skattyter når vi sammenligner med den uavhengigheten som ligger i den nye skatteklagenemnda. I sitt notat hevder imidlertid Skattedirektoratet at så ikke er tilfelle, men innser at det kan se ut som en svekkelse utad:

«Skattedirektoratet understreker at klagebehandling utenfor nemnd vil ha den samme kvaliteten på rettsanvendelsen og ikke innebærer noen reell svekkelse av skattepliktiges rettssikkerhet. Utad vil det likevel kunne oppfattes som en svekkelse av rettssikkerheten når en klage ikke lenger skal behandles i nemnda. Skattedirektoratet har derfor begrenset forslagene til tiltak vi mener i minst mulig grad vil være i strid med formålet med ordningen med en uavhengig nemnd.»

Noen av forslagene vil kreve lovendringer.

– Har nok ressurser

Den mest åpenbare løsningen på utfordringene, at skatteklagenemnda har for få ressurser til å ivareta saksmengden, blir avfeid av Finansdepartementet.

– Vi mener nemnda i utgangspunktet er tilført tilstrekkelig med ressurser for å drive godt, men i en oppstartsfase kan det være behov for avhjelpende tiltak før alle prosesser finner sin endelige form og man kommer godt i gjenge. Skattedirektoratet har allerede iverksatt flere tiltak for å få ned saksbehandlingstidene, sier Jørgen Næsje, statssekretær i Finansdepartementet.

Han mener også at rettssikkerheten er god, til tross for opphopningen av saker i skatteklagenemnda.

– Vi har et godt system med å ivareta skattyters rettsikkerhet, og den nye uavhengige Skatteklagenemnda er en ytterligere styrking av dette, sier Næsje. Han innrømmer imidlertid at det er problemer med klagebehandlingen nå:

– Vi er kjent med at den nye Skatteklagenemnda siden etableringen i 2016 har bygd opp restanser og at saksbehandlingstiden er lengre enn den normalt bør være. Finansdepartementet følger restanseutviklingen i Skatteklagenemnda tett og vi har bedt Skattedirektoratet foreslå avhjelpende tiltak, som i minst mulig grad berører Skatteklagenemndas uavhengighet.