Nye regler gjør det mindre aktuelt å klage på skatteoppgjøret. Men det finnes viktige unntak!
Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost
Fra og med 1. januar er det skatteforvaltningsloven som styrer reglene rundt skattemeldingen og hvordan den skal behandles – både av deg og av skattemyndighetene. Det innebærer en del endringer som du bør være klar over.
Slik endrer du
Når skatteoppgjøret kommer er det fortsatt mulig å rette opp feil og få med fradrag du har glemt – på en relativt enkel måte.
– Sagt litt enkelt: Du eier ligningen eller skattemeldingen din i tre år. Selv om du får skatteoppgjøret som vanlig nå i juni eller til høsten, så kan du i løpet av disse tre årene når som helst logge deg inn i Altinn og føre opp nye fradrag – og det sendes ut en giro fra Skatteetaten direkte til deg. I motsatt fall, altså at det dukker opp inntekter du har glemt å føre opp, vil du få tilsendt en regning, sier Sigbjørn Sørensen, advokatfullmektig i Skattebetalerforeningen.
Han poengterer også at behovet for å sende en formell klage på skatteoppgjøret er redusert med de nye reglene.
– Nå retter du opp feil selv – på en enkel måte, sier Sørensen.
Han illustrerer dette med et eksempel:
– La oss si at du hadde krav på foreldrefradrag på 25 000 kroner som du glemte å ta med i skattemeldingen, og du finner dette ut nå i sommer. Da kan du selv gå inn i Altinn, korrigere skattemeldingen din for denne fradragsposten og i løpet av ikke altfor lang tid skal du da få skattepenger på konto. Denne muligheten har du altså i tre år etter leveringsfristen for skattemeldingen. Så frem til 2. mai 2019 kan du endre skattemeldingen for inntektsåret 2016, sier Sørensen.
Samtidig er det blitt vanskeligere å endre ligningen for årene før 2016. Tidligere kunne du gjøre mindre endringer gjennom noe som heter summarisk ordning. Disse reglene ble opphevet fra 1. januar 2017. Skal du endre opplysninger fra 2015 må du dermed klage.
Ikke godtar
Hva så hvis skattemyndighetene ikke godtar din påstand?
La oss si at du førte opp foreldrefradrag på 25 000 kroner da du leverte skattemeldingen i april 2017, men at du ikke hadde krav på dette fradraget. Oppdager skattemyndighetene dette skal du først motta et varsel om endring på forhånd slik at du kan imøtegå deres endring av skattemelding. Dersom påstanden fortsatt blir stående vil det være et vedtak som du kan klage på.
Dette fradraget, som Skatteetaten da har endret sammenlignet med opplysningene i skattemeldingen din, kan du ikke endre selv i etterkant ved å levere inn endringsmelding. Men dette gjelder bare denne posten – eller andre som ikke er endret av skattemyndighetene. Alle andre poster på skattemeldingen kan du fritt endre i 3 år etter fristen for levering av skattemelding.
Hva bør du sjekke?
De fleste som mottar skatteoppgjøret – ikke minst gjelder dette de som får penger tilbake – har nok en tendens til å glemme alt som heter skattespørsmål inntil skattemeldingen kommer neste gang og dropper å sjekke skatteoppgjøret.
Det kan imidlertid være kostbart å tro at alt er i orden. Du bør derfor ta deg tid til å se over skatteoppgjøret ditt et par minutter for å kontrollere at alt er riktig.
Vårt råd er: Ta deg tid til å se over skatteoppgjøret ditt. Har du ikke gjort noen endringer på den forhåndsutfylte skattemeldingen vil du mest sannsynlig ha fått et skatteoppgjør i tråd med den innsendte skattemeldingen – men feil kan selvsagt gjøres, så ta en sjekk likevel.
Dersom du gjorde endringer på den forhåndsutfylte skattemeldingen, bør du kryssjekke det ferdige oppgjøret mot kopien av den innsendte skattemeldingen (som du finner i Altinn). Dette er viktig! Det er som regel ikke nok å sjekke kolonnene i «utskrift av ligningen» mot hverandre.
Dette er eksempler på punkter som bør sjekkes:
- Om de ekstra fradragene har kommet med
- At de postene du strøk ikke er tatt med
- At skattekontoret har fordelt gjeld og gjeldsrenter, formue og inntekt av fast eiendom mellom deg og den du eier sammen med, slik dere hadde ført opp
- At du har fått riktig skatteklasse
- At formuesgjenstander (bil, båt, hus) du solgte i løpet av året ikke har kommet med som formue
- At du har fått BSU-fradraget
- At du har fått fradrag for skatt betalt i utlandet, eller annet fradrag pga. inntekts-/formuesforhold i utlandet
Fremgangsmåte ved klager
Hvis du etter å ha kontrollert skatteoppgjøret oppdager at skattekontoret har fraveket dine tall i skattemeldingen og dermed endret skattegrunnlaget, må du vurdere om fastsettelsen skal påklages. Har skattekontoret fattet et vedtak i en endringssak hvor du ikke har fått medhold, kan du også påklage dette vedtaket.
Hovedregelen er at det bare er den som vedtaket retter seg mot som har klagerett.
Det er likevel slik at også andre som er endelig ansvarlig for den skattepliktiges skatt har klageadgang. Det er i denne sammenheng ikke nok at en er solidarisk ansvarlig for skatten, dersom en kan kreve regress hos andre. Deltakerlignet selskap har slik klagerett siden de kan gjøres ansvarlig for den enkelte deltakers skatt.
Av praktiske hensyn kan aksjeselskap, deltakerlignet selskap og boligselskap klage på vedtak som gjelder verdien på aksjer og formue og inntekt i selskapene.
Hvem skal du klage til
Den formelle hovedregel er at klage skal behandles av overordnet forvaltningsorgan. Når det gjelder klage på vedtak om fastsetting av formues- og inntektsskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift skal imidlertid klagen behandles av Skatteklagenemnda.
Klagen skal sendes til det organet som har truffet enkeltvedtaket som påklages. Det er likevel fortsatt slik at klage på vedtak fra skattekontor kan sendes til hvilket som helst skattekontor.
Klage – formelle krav/innhold
En klage må være skriftlig og fullstendig. Den må inneholde opplysninger om hva klagen gjelder og en begrunnelse. Du må i klagen redegjøre for hva du mener er feil ved fastsettelsen/vedtaket og hvorfor du mener den er feil. Kravene til innholdet i en klage fremkommer av skatteforvaltningsloven § 13-5.
Hvis du leverer en «foreløpig klage» uten å redegjøre nærmere for din påstand, men bare viser til at fastsettelsen/vedtaket må være feil, oppfyller ikke dette lovens krav og vil ikke avbryte klagefristen. Klagen kan sendes elektronisk via Altinn (RF-1117) eller som brev til skattekontoret.
Det er viktig at du i klagen gir skattemyndighetene alle opplysninger som kan ha betydning for fastsettingen. Er du i tvil om hvor mye dokumentasjon som skal vedlegges klagen, kan du i klagen nøye deg med å vise til den dokumentasjonen du har og at denne kan fremlegges dersom skattemyndighetene ønsker det. Dette kan jo særlig være praktisk hvis du har mange bilag.
At saken belyses best mulig er viktig. Hvis saken senere ender i rettsapparatet vil retten vurdere fastsettingsvedtaket ut fra de opplysningene skattemyndighetene hadde tilgjengelig da vedtaket ble fattet. Retten kan ikke ta hensyn til nye opplysninger som du først legger frem under domstolsbehandlingen.
Klagefristen utvidet
Hovedregelen har til nå vært en klagefrist på 3 uker (selv om klagefristen på skatteoppgjøret har vært 6 uker). Denne fristen utvides i skatteforvaltningsloven, og det gjelder her en generell klagefrist på 6 uker.
Fristen gjelder fra melding om enkeltvedtak har kommet frem til klageren. Dersom en er avhengig av å få opplysninger fra skattemyndighetene for å klage gjelder en utsatt frist, slik at klageren kan sende inn klage innen seks uker etter at skattemyndighetene har sendt de nødvendige opplysninger. Bestemmelsen antas blant annet å kunne være praktisk i tilfeller hvor tredjeparter som er medansvarlige for den skattepliktiges skatt, vil klage på et vedtak.
For å overholde klagefristen holder det at klagen er sendt (poststemplet hvis du sender brev) samme dag som fristen går ut. Det er ikke noe krav at klagen skal ha kommet fram til skattemyndighetene innen fristen.
Rekker du ikke å få sendt inn klagen før fristen går ut, kan du be om utsettelse. Det er imidlertid viktig at en slik forespørsel sendes skattekontoret innen klagefristen utløp.
Skattekontoret har i de fleste tilfeller en lovpålagt plikt til å varsle om endring av fastsettingen. Likevel skjer det at skattemyndighetene stryker fradragsposter eller forhøyer inntektsposter uten å varsle deg. I så fall løper klagefristen fra det tidspunkt du ble klar over endringen. Husk at klagen må sendes innen tre uker fra du oppdaget feilen, men ikke senere enn tre år etter inntektsåret det gjelder.
Har du behov for flere opplysninger fra skattekontoret før du klager, er klagefristen tre uker etter at skattekontoret sendte de nødvendige opplysninger. Det forutsetter at du virkelig har behov for ytterligere opplysninger for å kunne klage. Mener skattekontoret at du har hatt tilstrekkelig opplysninger, løper ingen utsatt klagefrist.
Restskatt må betales
Selv om du klager på fastsettingen eller et vedtak, så må du betale restskatten innen de fastsatte frister. I de tilfellene hvor restskatten skyldes at skattekontoret har begått en feil eller det er helt åpenbart at det kommer til å bli foretatt en endring som medfører at restskatten bortfaller, bør du forsøke å få skatteoppkreveren med på en betalingsutsettelse.
Du bør i disse tilfellene ta kontakt med saksbehandler ved skattekontoret og be om at de sender en melding til skatteoppkreveren (kemner-/kommunekassererkontoret) om at fastsettingen kommer til å bli endret. Gjør skattekontoret det, vil som oftest skatteoppkreveren avvente inndrivingen inntil nytt vedtak foreligger. Hvis du ikke når frem hos skattekontoret, kan du selv ta kontakt med kemnerkontoret. Ved en skriftlig henvendelse er det viktig at du legger ved en kopi av klagen som du sendte til skattekontoret.