– Verre er det hvis skattereglene vi har i Norge fører til at initiativrike grundere og investorer helst vil flytte fra Norge før de har bygd opp en formue.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) Foto: Kenneth Hætta/Finansdepartementet
Fra i dag av kan utflyttede personer måtte betale skatt av aksjegevinstene sine før aksjene faktisk er solgt, og senest innen 12 år etter utflytting. Dette gjøres for å sikre at kapitalgevinster opptjent i Norge faktisk skattlegges i Norge, og er Norges siste trekk i den internasjonale skattekonkurransen.
Onsdag morgen kunngjorde regjeringen ved finansminister Trygve Slagsvold Vedum at regjeringen endrer reglene for såkalt exit-skatt, eller utflytterskatt. Regjeringen har sendt forslag til nye regler på høring hvor aksjeeieere må betale en exit-skatt innen 12 år etter utflytting. Skattleggingen baseres på verdiendringer som har oppstått mens eier var bosatt i Norge.
Trolig flertall
– Regjeringen vil sikre at verdier som opparbeides mens man bor i Norge, faktisk blir skattlagt her og at skatten blir betalt. Det er rettferdig og viktig for både tilliten til skattesystemet og fellesskapet. At alle bidrar til felleskapet gjør det også lettere å kunne holde skattesatsene lave for alle som bor i Norge. Skatteinntekter bidrar til å ivareta grunnleggende velferdstjenester som skole, helse og omsorg, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i en pressemelding.
Til NRK sier Vedum at dersom skattebetaleren flytter tilbake til Norge innen de 12 årene er gått, vil vedkommende ikke måtte betale denne skatten. Dersom regjeringen får flertall på Stortinget for forslaget, vil skatten gjelde fra 20. mars 2024. Alt tyder på dette da SV-leder Kirsti Bergstø karakteriserer forslaget som «veldig bra», men legger til at de må se på innretningen.
Kan hemme innovasjon
– Endringen vil kunne gi mer skatt til Norge ved en faktisk utflytting, noe Finansdepartementet nok gleder seg over. Men endringene kan nok like mye ses på som et forsøk på å beholde disse kapitaleierne i Norge. Ikke ved å gi dem bedre vilkår, for eksempel ved å redusere formuesskatten, men ved å gjøre det verre å flytte, sier fagsjef Rolf Lothe.
– Spørsmålet blir da hva som på lang sikt er den faktiske virkningen av en slik strategi for AS Norge. Det er selvfølgelig lett å tenke seg at en høy formuesskatt, kombinert med strenge exit-regler, ikke gjør det fristende å flytte til Norge for velstående investorer. Men de hadde kanskje ikke kommet uansett. Verre er det hvis skattereglene vi har i Norge fører til at initiativrike grundere og investorer helst vil flytte fra Norge før de har bygd opp en formue. Kombinasjonen av høy formuesskatt og strenge exit-regler kan nok lede flere inn på slike tanker. I så fall kommer nødvendig innovasjon og verdiskapning i større grad tilflyttingslandet til gode, og ikke Norge.