15 år siden Sverige avskaffet formuesskatten: – Lykkes

Det krangles om formuesskatten i Norge. I Sverige har de i 15 år levd uten. Det har vært vellykket , mener Skattebetalarna.

Martin Huseby Jensen

I Sverige ble formuesskatten avskaffet for 15 år siden. Foto: Shutterstock

Formuesflukten fra Norge har tiltatt gjennom året. Særlig så vi en liten økning av utflyttingen etter at Kjell Inge Røkke i høst kunngjorde at han hadde flyttet til Sveits. Det kan være at Røkke har bidratt som en bjellesau til flukten fra høye skatter. For det er skattene de viser til når kofferten pakkes og nesen vender ut av landet.

Formuesskatten er en stadig tilbakevendende årsak. Over den siste tiden har denne skatten økt og blitt langt dyrere for dem med store formuer. For å betjene formuesskatten tar de gjerne ut utbytter fra selskapene de eier, som også beskattes. For Kjell Inge Røkkes del innebærer det at han for inntektsåret 2020 betalte 175 millioner kroner i skatt. Besparelsen Røkke vil ha som følge av flyttingen, anslås av flere medier til å være i hundremillionersklassen.

Sverige droppet

Over årene har flere land avskaffet formuesskatten. I Sverige var inntektsåret 2006 det siste året med formuesskatt. I 2007 besluttet den svenske nasjonalforsamlingen, Riksdagen, å avvikle skatteordningen med umiddelbar virkning. Forslaget kom fra de fire borgerlige partiene. Dermed slapp 225.000 svensker å skatte på formuene på over 1,5 millioner kroner. Det førte også til at skatteinntekter på 5 milliarder kroner forsvant fra den offentlige inntektsstrømmen.

Skatten var innrettet slik at alle formuer over 1,5 millioner kroner ble beskattet med 1,5 prosent. For gifte var taket satt til 3 millioner kroner.

Sjeføkonom Erik Bengtzboe i svenske Skattebetalarna forteller at de tre partiene på sosialistisk fløy i Riksdagen var skeptiske til forslaget om å avskaffe formuesskatten. Bare noen år tidligere vedtok de å avskaffe skatt på arv og gaver.

Skattebetalarnas Förening var blant pådriverne for å få skatten avskaffet. Foreningen mente at både de praktiske og moralske argumentene talte for en avskaffelse.

– Kapital som forlot landet kunne i bedre grad gjøre nytte i det svenske markedet. Den hemskoen formuesskatten bidro til kunne fjernes, og til sist så handler det om at inntjente penger som allerede var beskattet og som skulle beskattes dobbelt, eller til og med trippelt. Selv Skatteverket ønsket å få skatten avskaffet. Så den faktiske diskusjonen om skattens skadevirkninger på samfunnsøkonomien var mer balansert enn den politiske diskusjonen, utdyper Bengtzboe.

(Artikkelen fortsetter under)

Erik Bengtzboe i Skattebetalarna mener det ikke er stemning i det svenske samfunnet for gjeninnføring av formuesskatten. Foto: Skattebetalarna.

Søkte risikovilje

Politikerne fant likevel steder for å demme opp for inntektsbortfallet. Deriblant ble skattefradraget for pensjonssparing redusert fra 20.000 til 12.000 kroner. Grepet ga den svenske statskassen 1,7 milliarder kroner i inntekter. For den svenske statskassens del, dreier det seg ikke om de store summene.

Av de totale skatteinntektene lå formuesskattens andel på mellom 0,3 og 0,5 prosent. Samtidig har avskaffelsen av formuesskatten ifølge Bengtzboe utvilsomt ført til en økning på andre skatteområder.

Nettopp å holde på finanskapitalen i Sverige var en tydelig formulert ambisjon bak forslaget om å avskaffe formuesskatten. Forslagsstillerne ønsket å øke tilgangen på risikovillig kapital.

Det handler også om å møte skattekonkurransen fra land i vår nærhet.” het det i en erklæring de fire borgerlige partiene rykket inn i den svenske storavisen Dagens Nyheter.

– Vi kan konstatere at man lyktes. Det er alltid vanskelig å måle gjemte penger, siden de nettopp er gjemt. Men i forkant av at formuesskatten ble avskaffet lå beregningene på at tusentalls av milliarder kroner var blitt flyttet ut av landet, og at dette fortsatte. Det har siden opphørt, slår Bengtzboe fast.

Vil gjeninnføre

Selv om en skatt er avskaffet, er den likevel ikke lagt helt død. Ei heller i Sverige. I mai 2021 børstet daværende finansminister Magdalena Andersson støv av formuesskatten. «Vi vill beskatta de rikaste med en miljonärsskatt» var tittelen på et innlegg i avisen Dagens Nyheter. På lederplass i samme avis slås det fast at det er ingen tvil, det er formuesskatt Andersson sikter til.

– Vi ser at den rikeste prosenten i Sverige har dratt godt ifra og blitt langt rikere de siste tiårene. Vi mener at de skal bidra litt mer, sa Andersson til SVT Nyheter.

«Socialdemokraternas ledning har nu alltså föreslagit ett återinförande av den kanske mest destruktiva skatt som Sverige har haft de senaste årtiondena.» mente Dagens Industri den gang.

Det ble ikke noe av forslaget.

Ser ikke mot Norge

– Formuesskatten er dessuten vanskelig å utforme. Enten må den gjelde mange og lave beløp for å kunne bidra til substansielle skatteinntekter, eller så blir den veldig smal og uinteressant for statsfinansieringen, forklare han.

I sitt forslag til statsbudsjett presenterte Støre-regjeringen økt formuesskatt. Men i Sverige ser de i liten grad på disse forslagene.

– Sverige og Norge har jo begge veldig høye skatter sett i et internasjonalt perspektiv. På noen områder er det interessant å sammenligne oss med Norge, men om man leter etter inspirasjon bør man løfte blikket høyere, avslutter Bengtzboe.

Ønsket fjernet i Norge

Også i Norge er det ambisjoner hos enkelte partier om å fjerne formuesskatten. I 2020 stemte landsmøtet i Høyre for å fjerne beskatningen uten forbehold. Men partiledelsen stemte imot.

Høyres nestleder og daværende finansminister Jan Tore Sanner sa den gang at de ikke var aktuelt å fjerne formuesskatten uten at det foreligger en løsning som forhindrer nullskattytere.

Tall for Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antall skattebetalere med formueskatt har sunket betraktelig over de siste 20 årene. I 2001 var det 1,355 millioner skattebetalere som hadde formuesskatt. I 2020 var tallet 596.616. Det er verdt å merke seg at selv om det har vært nedgang fra 2001 snudde denne trenden og fra 2017 og frem til i dag har antallet økt. I dette ligger deler av forklaringen i økt formuesskattesats.

Ifølge Skatteetaten ble formuer over 220.000 kroner gjenstand for formuesskatt i 2007. I inneværende år er grensen på 1,7 millioner kroner.

Dette er første av tre deler om formuesskatten utenfor Norges grenser. Artikkelen er hentet fra medlemsbladet Skattebetaleren. Denne versjonen er kortere enn den som er å lese i magasinet.