Statsbudsjettet: Reduserer formuesskatten på arbeidende kapital

Stig Flesland

Foto: Kenneth Hætta/Finansdepartementet

Regjeringen foreslår å fortsette nedtrappingen av skatten på arbeidende kapital ved å øke verdsettelsesrabatten fra 35 til 45 prosent.

Det fremkommer av forslaget til statsbudsjett – og er i tråd med endringene som er gjort de siste årene.

 

Arbeidende kapital

– Skatten på arbeidende kapital er en skatt på norsk eierskap. Den fører til at norske eiere tar penger ut av bedriften for å betale formuesskatten. For noen bedrifter kan det bety at de ikke får gjennomført planlagte investeringer.

I budsjettet for 2021 foreslår regjeringen å øke verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler mv. slik at det blir mer lønnsomt å investere i næringsvirksomhet og arbeidsplasser sammenlignet med for eksempel bolig.

– Lavere skatt på arbeidende kapital gjør det mer lønnsomt å investere i norskeide bedrifter og arbeidsplasser, i hele landet. Det er viktig i en tid hvor norske bedrifter skal komme gjennom og reise seg etter krisen, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Samtidig kommer det noen varslede skjerpelser.

Skattehopp for dyre boliger

Regjeringen foreslår å redusere verdsettelsesrabatten for de dyreste primærboligene for den delen av verdien som overstiger 15 millioner kroner. Rabatten reduseres fra 75 til 50 prosent. Boliger med lavere verdi enn 15 mill. kroner skjermes og vil fortsatt ha en verdsettelsesrabatt på 75 prosent.

– Vi balanserer hensynet til boligeierne og hensynet til å stimulere til investeringer i næringsvirksomhet. Vi håper at økt verdsettelse av primærboliger med høy verdi kan bidra til at en større del av sparingen går til næringsvirksomhet, sier Sanner.

Lavere sikkerhetsventiler

Det foreslås vesentlige endringer i de såkalte sikkerhetsventilene for bolig- og næringseiendom. Verdien som beregnes når bolig- og næringseiendom skal verdsettes for formuesskatteformål, treffer ikke like godt for alle. Skattyter kan derfor få nedsatt formuesverdien dersom de kan dokumentere at den reelle markedsverdien er lavere enn den beregnede verdien.

I dag kreves det likevel at den beregnede verdien må være noe høyere enn den dokumenterte verdien for at skattyter skal få satt ned formuesverdien. I tillegg får skattyter en lavere verdsettelsesrabatt dersom den dokumenterte verdien legges til grunn.

Fra 2021 ønsker regjeringen å forenkle og forbedre dette systemet. Vi foreslår at skattyter alltid kan velge å legge dokumentert verdi til grunn, og uten å få redusert verdsettelsesrabatten. Det gir enklere, rimeligere og mer forståelige regler, og vil også innebære en lettelse for enkelte eiere av bolig- og næringseiendom.

Regjeringen foreslår i tillegg å forenkle dokumentasjonskravet for næringseiendom. Nå blir det tilstrekkelig å dokumentere verdien av næringseiendom hvert femte år – mot hvert år i dag.

Noen skattytere vil også kunne oppleve en brå økning i den beregnede verdien av boligen sin fra og med i år, fordi endringene i kommunestrukturen gjør at de havner i en annen prissone i SSBs boligmodell. For disse skattyterne vil det være mulig å bruke den beregnede verdien for 2019, justert for prisvekst, i en overgangsperiode fremover.