Arendalsuka: Hvordan kan skattebetalernes penger brukes bedre?

Stig Flesland

Panelet i debatten: Kirsti Engebretsen Larssen (t.v.), Cowi, Mathilde Fasting, Civita,
Per-Ole Hegdahl, Skattebetalerforeningen.

 

Er det lettere å bruke andres penger enn å bruke egne? Det var hovedspørsmålet da Skattebetalerforeningen arrangerte debatt under Arendalsuka 2019.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

– Oljepengene våre finansierer hver sjette krone på statsbudsjettet. Hvis skatter og avgifter skulle dekket inn dette gapet ville vi fått en kraftig økning i skattenivået – og sannsynligvis også en svært interessant skattediskusjon, innledet Mathilde Fasting, siviløkonom og idéhistoriker i Civita.

– Dess mer vi har, dess enklere er det åpenbart å bruke penger. Det viser alle prosjektene vi har hatt til vurdering i forbindelse med Sløseriprisen. Og her må jeg nesten si at selv om det er store prosjekter som vinner prisen, er det nesten skumlest med alle de små prosjektene som ikke når opp. Har man mange nok av dem blir det svært dyrt til sammen.

Mener skatteregning ville gitt «sjokk»

Skattebetalerforeningen var representert med Per-Ole Hegdahl, advokat og rådgiver. Han trakk også frem det poenget at nordmenn flest ikke har et bevisst forhold til hvor mye penger de faktisk betaler i skatt.

– Dersom skatteregningen hadde kommet fire ganger i året, ville alle fått sjokk over hvor mye de betalte. Slik det er nå tenker man ikke over hvor mye som betales, og da stiller man kanskje heller ikke krav.

Hegdahl oppfordret alle til å stille spørsmål ved pengebruken og ansvarliggjøre beslutningstagere.

– Begynn i det små, lokalt. Følg med på hva politikere gjør og still spørsmål. Da skjerpes politikerne!

Ser bedring hos det offentlige

Kirsti Engebretsen Larssen, senior director Business Development i rådgivningsselskapet Cowi, kunne på sin side fortelle at mye tydet på at det offentlige var blitt bedre på ressursbruk.

– Utgangspunktet for det offentlige når de kjøper eller gjør investeringer er å definere behovet. Hvilke behov er det som skal løses, og hvilken nytte skal prosjektet ha? Og det er ingen hemmelighet at det offentlige har hatt utfordringer med anskaffelser. Samtidig er vår erfaring at det er gjort vesentlige forbedringer de siste årene, og dette er med på å redusere pengebruken. Det offentlige har rett og slett blitt mer opptatt av hvilke midler man har til disposisjon.

Samtidig trakk hun frem at mange omkamper kan gjøre alt dyrere.

– Vi har sett eksempler på at byråkratiet har «tatt livet av» prosjektprosessen. Samtidig vet vi også at lange planprosesser kan fordyre. Lyset i tunnelen, om vi kan si det slik, er imidlertid digitalisering. Det er noe som kan gjøre alt mye rimeligere.