Regjeringens forslag bærer preg av flytting av varm luft og få grep gjør hverdagen lettere for norske skattebetalere.
Litt uklart hvor langt gjespet statsbudsjettet utløste, men kan det ha vært så langt som finansminister Jens Stoltenberg her illustrerer? Foto: Finansdepartementet
Regjeringen gir og regjeringen tar, er det etterlatte inntrykket etter å ha lest over regjeringens forslag til statsbudsjett.
I forslag til statsbudsjett for 2027 har regjeringen lagt opp til å bruke 2.322 milliarder kroner, hvilket gir et budsjettoverskudd på 6 milliarder kroner. Av disse milliardene er 608 milliarder foreslått hentet fra Oljefondet. Det gjør at regjeringen benytter seg av 2,7 prosent av fondet og holder seg dermed innenfor handlingsregelen på 3 prosent. Samtidig betyr det at 26 prosent av inntektene i statsbudsjettet kommer gjennom handlingsregelen.
Statsbudsjettet eser ut
De umiddelbare reaksjonene fra økonomer mener nøkkeltallene signaliserer et nøytralt og ansvarlig budsjett. Og at det er i tråd med Norges Banks prognoser. Samtidig peker enkelte økonomer på at med budsjettforslaget er risikoen for ny renteheving økt.
Fredrik Wulfsberg, professor i samfunnsøkonomi ved Oslo Met, sier til Aftenposten at: – Så hvis du ser bort fra de 85 milliardene til Ukraina, så er jo oljepengebruken en del lavere, da er uttaket fra fondet på 2,3 og ikke 2,7 prosent. Så dette her er ganske stramt, tenker jeg. Litt strammere enn jeg hadde regnet med.
– Det er vel og bra at regjeringen legger opp til et stramt budsjett, men vi ser at statsbudsjettets vekst ikke ser ut til å stoppe opp. Kostnadssiden er økt med 121 milliarder kroner fra i fjor. Det er en økning på 5,5 prosent, påpeker administrerende direktør Karine Ugland Virik.
Til sammenligning har finansdepartementet i Sverige anslått at den svenske stats utgifter i 2027 vil ligge på 1.526 milliarder svenske kroner (1.601 milliarder norske).
Skattekuttet monner ikke
I morgentimene før forslaget til statsbudsjett ble gjort offisielt uttalte regjeringen i VG at dette var det største inntektsskattekuttet på 20 år. Det brede kuttet som har en samlet kostnad på 6,4 milliarder kroner vil innebære at skattebetalere med gjennomsnittslønn (741.000 kroner) vil få i overkant av en hundrelapp i skattekutt hver måned. Samtidig har regjeringen foreslått å øke Norgesprisen på strøm med 5 øre før moms til 45 øre for hver kilowattime, noe som blir 56 øre med moms.
Nettstedet DinSide har regnet seg fram til at for en husholdning som bruker 16 000 kWh strøm i året, vil strømregningen bli 1.000 kroner dyrere, altså spises mye av skattekuttet opp bare her.
– Ser vi på regjeringens eget anslag på hvordan budsjettforslaget vil påvirke statens inntekter fra skatter og avgifter, er disse redusert med én million kroner. Da begynner vi å snakke om flytting av varmluft, sier Virik.
– Skattebetalerforeningen mener det er bra at regjeringen med budsjettforslaget sender et signal om hva de ønsker å få ut av et skatteforlik, men dagens forslag hjelper svært lite på skattebetalernes lommebøker. Og til de med lavest inntekt fremstår det nesten som en hån å gi skattelette på 400 kroner i året samtidig som Norgesprisen heves. Da skaper regjeringens forslag enda større avstander i samfunnet.
– I et budsjett på over 2.300 milliarder kroner finner Arbeiderpartiet rom for én million kroner i skatte- og avgiftskutt. Det er puslete og tafatt. Det er en skattebløff, sier Høyre-leder Ine Marie Søreide til VG
Noen endringer i statsbudsjettet
Det er ikke de store endringene i statsbudsjettet som vil ha stor påvirkning for norske skattebetalere.
- Innslagspunktene på trinnskatten økes med 4 prosent – det er verdt å merke at regjeringen legger til grunn av lønnsveksten vil være på 4 prosent i 2027.
- Minstefradrag lønnsinntekt økes med 4 prosent og for pensjonsinntekt med 3,4 prosent.
- Skattefri nettoinntekt for enslige og for gifte økes med 4 prosent.
- Fagforeningsfradraget øker med 2,9 prosent.
- For unge i forsøksordningen med arbeidsfradrag økes maksimalt fradrag og innslagspunkt for nedtrapping med 4 prosent.
- Trygdeavgiften på lønnsinntekt, fisk, fangst og barnepass, og annen næringsinntekt reduseres med 0,2 prosent
- Maksimale effektive marginale skattesatser på lønnsinntekt og næringsinntekt reduseres med 0,2 prosent.
Endrer litt på formuesskatten
Regjeringen har vært helt tydelig på at de ikke vil fjerne formuesskatten, slik flere av partiene i opposisjon ønsker. Samtidig har både statsminister Støre og finansminister Stoltenberg erkjent at skatten har uheldige sider, og er villige til å se på hvordan den kan bli bedre.
– Dersom statsbudsjettet er et signal på hva regjeringen ønsker å oppnå med et skatteforlik, kommer dette til å gå i stampe. Skattebetalerforeningen hadde forventet langt større grep i formuesskatten enn det regjeringen foreslår i budsjettet, sier Virik.
I forslaget til statsbudsjett er innslagspunktet for formuesskatten foreslått hevet med 4,7 prosent, eller 90.0000 kroner, til 1,99 millioner kroner.
– Regjeringen foreslår flere grep som på papiret ser bra ut, men som på bunnlinjen ikke monner noen verdens ting.
For de med firmabil er det foreslått en overgang til en ny modell som gir samlet skattelette på 325 millioner kroner. Verdisettingen av bilens listepris settes til 20 prosent, og det legges opp til et fast beløp avhengig av motortype.
– Det virker som om regjeringens forslag vil gi en mer treffsikker sjablong, og det er bare bensinbiler som får høyere firmabilbeskatning.
Videre er reisefradraget uendret fra fjoråret, men det er grunn til å tro at det kommer endringer her i forhandlingene. Regjeringen har tatt til følge høringen om skattfri gevinst ved salg boliger gitt i gave eller arv.