Meningsmålingene kan tyde på at det blir regjeringsskifte i Sverige. Med Socialdemokraterna i posisjon, frykter mange innføring av formuesskatt også i vårt naboland.
Søndag er det riksdagsvalg i Sverige. Foto Anne Slot Einarsson ©News Øresund(CC BY 3.0).
Søndag går Sverige til valgurnene for å velge ny regjeringen. Alt ligger an til at det blir skifte fra borgerlig til sosialistisk regjering. En meningsmåling fra Novus viser at Socialdemokraterna ligger an til å bli landets største parti med 26,6 prosent, med seg får de Vänsterpartiet, Centerpartiet og Miljöpartiet de gröna. Hvorvidt de fire partiene går sammen om å danne en regjering, eller om Socialdemokraterna vil gjøre som Arbeiderpartiet her hjemme er noe uvisst. Det som er klart er at dersom valgresultatet blir som meningsmålingen, vil venstresiden få flertall med 50,7 prosent av stemmene.
Med inntoget av sosialistisk side, er det stadig flere som advarer mot «norske tilstander», slik Dagens Næringsliv slo opp for litt siden. Frykten er at med sosialistisk ledet regjering, vil formuesskatten komme tilbake.
Drar umiddelbart
I Sverige har man levd uten formuesskatten i 18 år. Det har vært vellykket, fortalte sjeføkonom i svenske Skattebetalarna Erik Bengtzboe Skattebetaleren da vi intervjuet ham for noen år siden. Da svenskene avskaffet formuesskatten var den innrettet slik at alle formuer over 1,5 millioner kroner ble beskattet med 1,5 prosent. For gifte var taket satt til 3 millioner kroner. Mens den fortsatt var i bruk, genererte skatten 5 milliarder kroner til den svenske statskassen. I Norge er det ventet at formuesskatten skal gi staten inntekter på over 32 milliarder kroner i inneværende år. En ny formuesskatt i Sverige er forventet å ta inn 50 milliarder kroner i året.
Det er altså disse norske tilstandene svenskene advarer mot. Martin Lorentzon som var med å grunnlegge Spotify og er det multinasjonale selskapets toppsjef var helt tydelig på hva han mener om formuesskatt.
– Jeg vil helst bli, men en slik skatt vil bety at jeg må dra umiddelbart, skriver han i en epost til nyhetsbyrået Bloomberg – gjengitt av Finansavisen.
I et debattinnlegg i den svenske avisen Expressen utdyper Spotify-gründeren at han på ingen måte er motstander av å betale skatt eller progressive skatter, men formuesskatten vil han ikke kunne leve med og peker på at økonomi ikke hemmes av landegrenser.
«Mobiliteten er virkelig – jeg kjenner flere norske entreprenører som har flyttet til Sveits eller til Stockholm. De har ikke flyttet fordi de misliker velferdsstaten eller fordi de ikke vil betale skatt, men fordi de vil kunne fortsette å bygge selskapene sine uten skadelige skatter som spenner bein på dem.» skriver han.
Lorentzon er ikke den eneste som er bekymret for muligheten av en innføring av den betente skatten. Også den mektige industrieier og investor Jacob Wallenberg mot innføringen av høyere skatter.
Vil ikke foreslå formuesskatt
Socialdemokraternas leder Magdalena Andersson vil ikke ha formuesskatt og sier at dette er noe partiet ikke vil foreslå. Men hun møter motstand internt.
– De aller rikestes inntekter i vårt land kommer ikke fra arbeid, de kommer fra formuer salg av luksusyachter, villaer og eiendeler. Da mener vi det er viktig å skattlegge slik at vi reduserer kløftene i samfunnet vårt, sier leder Moska Hassas i Socialdemokraternas ungdom SSU til SVT.
Samtidig er ikke Socialdemokratnerna i et vakuum, partiet skal regjere sammen – eller med støtte fra – Vänsterpartiet og Miljöpartiet de gröna som begge krever at sosserna er pådrivere for innføring av formuesskatten.
Tviler på innføring av formuesskatt
Tilbake til ovennevnte Bengtzboe i den svenske skattebetalerforeningen Skattebetalerna. Han sier til Skattebetaleren at han ikke tror det er sannsynlig med at skatten gjeninnføres. Som norske Skattebetalerforeningen, er den svenske foreningen også sterk motstander av formuesskatten.
– Det svenske folkets minne om skatten er tydelig og avskrekkende, sier Bengtzboe.
Han viser til at også Socialdemokraternas velger er mer positive til skatten enn partiets ledelse.
– Dersom de tre partiene (S, V og Mdg journ. anm.) får flertall, så går det faktisk ikke å utelukke. Socialdemokraterna har også lenge snakket om behovet for høyere kapitalskatt, men har vært ulne om hva de mener. Så det er en fare for at noe vil komme, men det er uklart hva, sier han.
Bengtzboe anslår at det er mindre en 40 prosent sannsynlighet for at det kommer formuesskatt, men er sikker på at det definitivt kommer kapitalskatter. Risikoen, sier han, finnes også for at det i stedet blir eiendomsskatt og økt selskapsskatt.
I Sverige er selskapsskatten på 20,6 prosent, mot 22 prosent i Norge. Det plasserer Sverige midt på treet blant de nordiske landene.
Frykter utflytting
– Risikoen for at formuende eiere forlater landet er stor. Svenske selskap er i stor utstrekning intgernasjonale, og mange eiere ser allerede på andre løsninger. Problemet er jo at en formuesskatt som retter seg inn mot eierskap i unoterte selskap driver opp avkastningskravet. I realiteten gir det utenlandske eiere rabatt på å kjøpe svenske selskap.
De rødgrønne partiene er, forteller Bengtzeboe, enige om høyere skatt på høyere inntekter, høyere skatt på investeringskonto og høyere skatt på bankene. På disse tre områdene er de enige, og det må forventes at det kommer endringer.
– Centerpartiet er det eneste som er i mot skatteøkninger i en eventuell bredere parlamentarisk majoritet. De vil motsette seg forandringer på skatten for sparere, i hvert fall småsparerne, men på øvrige skatteområder kan det være de gir etter, i bytte mot støtte til små selskap og lønnstakere med lavere inntekter.