I løpet av de fire årene med Støre-regjeringen er skattene økt med titalls milliarder. Finansminister Jens Stoltenberg har satt tallet.
Under statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er skatter og avgifter steget med flere titall milliarder kroner. Foto: Peter Mydske/Stortinget
Støre-regjeringens periode ved roret har ført med seg flere både skatteøkninger og innføring av nye skatter. Økt utbytteskatt, økt formuesskatt, innføring av grunnrenteskatt og endringer på exit-skatten. Samtidig har regjeringen redusert inntektsskatten og merverdiavgiften på noen områder.
På spørsmål fra Stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland (SV) har finansminister Jens Stoltenberg satt opp et regnestykke for skatteendringene regjeringen har gjennomført. Det er ikke snakk om småpenger (se oppstilling lenger ned i artikkelen).
Les også: – Kjepphestene må sendes på stallen
Så mye kuttet de skattene
«Hvor mye mindre ville skatteinntektene vært sammenlignet med dagens skatteinntekter dersom man hadde videreført skattenivået fra 2021 og frem til i da?» spør stortingsrepresentanten.
Finansdepartementet har gjort sine beregninger på økte og reduserte skatteinntekter, og så regnet dette om til 2025-kroner i finansministerens svar.
Det største skattekuttet regjeringen har gjennomført er på inntektsskatten. Provenyet fra denne er ifølge finansdepartementet redusert med 11,1 milliarder kroner. Regjeringen har også gjennomført noen kutt på moms og andre særavgifter, men det demmer på ingen måte opp for skatteøkningene som er gjennomført i perioden.
Les også: Tror flyttestrømmen kan øke ved rødgrønn valgseier
Så mye økte de skattene
Nå er det ikke kutt Støre-regjeringens skattepolitikk først og fremst er kjent for. Allerede i sitt første budsjettforslag ble formuesskatten foreslått hevet. Siden er det kommet flere forslag og vedtak som har økt skattene. Som utbytteskatt og grunnrenteskatten. Exit-skatten ble endret, skatt på privatforbruk i selskap ble foreslått og lagt tilbake i skuffen. I den samme skuffen la daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) Torvik-utvalgets skatteutredning.
Oversikten til finansdepartementet og finansminister Stoltenberg er som følger: Grunnrente har økt skattinntektene med 15,9 milliarder kroner. Formuesskatten med 10,2 milliarder mens utbytteskatten er økt med 6,2 milliarder. I tillegg er klima-, miljø- og bilrelaterte avgifter økt med 6,5 milliarder.
Dermed hjelper det ikke å ha kuttet noen skatter mye, for samlet er skattene og avgiftene økt med 22,4 milliarder kroner.
«Dette er summen av de isolerte virkningene av de diskresjonære endringene vedtatt under Støre-regjeringen, som anslått på vedtakstidspunktet. Den økonomiske utviklingen og endringer i skattegrunnlagene over tid vil samtidig påvirke hva staten faktisk tar inn av skatter og avgifter.» skriver finansministeren i sitt svar.
Kommentar: «Vi fortjener et skatteforlik»
Etterlyser skatteforlik
Den høye andelen skatteutflyttere under Støre-regjeringens periode er grunn til bekymring for fremtidige investeringer. Det gir også grunnlag for debatt om skattesystemet. Skattebetalerforeningen er en av flere stemmer i skattedebatten som etterlyser et reelt skatteforlik fra Stortinget.
– Vi mener det ikke er bærekraftig at skattene blir kasteball ved hvert regjeringsskifte. Det har vi sett under dagens regjering da noen av Norges største skattebetalere har flyttet ut av landet vårt, sier administrerende direktør Karine Ugland Virik i Skattebetalerforeningen.
– Vi trenger politikere som er villige til å bevege seg bort fra sitt ståsted, som er villig til å drøfte avgjørelser som kanskje ikke er populære hos velgerne, og som er villig til å stå ved disse. Et skatteforlik handler ikke om hvilket politisk parti som skal vinne, men at skattebetalerne skal vinne – og det har de fortjent.