Siv Jensen vil endre momsregelverket. – Veldig gode nyheter for bygg- og anleggsbransjen, mener Skattebetalerforeningen.
Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost
Det har over lengre tid vært frustrasjon i bygg- og anleggsbransjen over strenge momsregler. Årsaken til frustrasjonen er å finne i at bransjen må betale moms til staten selv om debitor bestrider kravet. Når det ofte er snakk om svært store beløp og det tar lang tid å avklare om kravet er rettmessig, innebærer det ofte store utfordringer for likviditeten til entreprenørene som må betale inn momsen.
– Dette er noe som har vært diskutert i bransjen lenge, og jeg ser på dette forslaget som veldig positivt, sier Hilde Alvsåker, momsrådgiver i Skattebetalerforeningen.
– Både blant regnskapsførere og innenfor bygg og anlegg har denne type krav vært et problem. Selv om det ennå ikke er avklart hvordan man ser for seg at dette skal gjøres er det et veldig tydelig signal fra finansministeren – og vi legger derfor til grunn at det kommer en regelendring til det bedre for bransjen i løpet av nærmeste fremtid, sier Alvsåker videre.
– Kan knekke bedrifter
– Det er tungt for entreprenører å betale store summer merverdiavgift til staten på fakturabeløp motparten bestrider og ikke betaler. Er det snakk om for eksempel et veiprosjekt eller et bygg kan den økonomiske belastningen knekke bedriften økonomisk, sier finansminister Siv Jensen (FrP).
Hun har nå sendt et brev til Skattedirektoratet og gitt dem jobben med å komme med et forslag til regelendring. Skattedirektoratet har fått frist på seg til 15. februar 2020 med å svare på oppdraget.
– Denne regjeringen er opptatt av gode rammebetingelser for næringslivet. Når det kommer opp problemstillinger fra aktører lytter vi. Jeg vil nå vurdere å lage nye regler som åpner for at store prosjekter kan slippe betalingsplikt for merverdiavgift dersom kravet er omtvistet, sier Jensen.
Vetle Wang Soleim, finanspolitiker fra Høyre, var den som tok opp saken i utgangspunktet, og han sier at «det arbeidet som nå settes i gang er viktig for hele bransjen».
– Så lenge staten uansett får det den skal til slutt, må vi nå lete etter muligheter for å gjøre dette mer fleksibelt for entreprenørene.
Vil ha en ny ordning
Regjeringen vil derfor vurdere om det bør fremmes forslag om regler som åpner for at betalingsplikten for merverdiavgift kan suspenderes, dersom kravet er omtvistet.
Oppdraget vil gå ut på å utrede forslag til ordninger for å skjerme leverandører fra likviditetsbelastningen med å måtte betale merverdiavgift på krav som er omtvistet.
I brevet til Skattedirektoratet skriver Siv Jensen at entreprenørbransjen har erfart at det særlig er ved større oppdrag for offentlige oppdragsgivere at tvistebeløpene blir høye, og at det ofte tar lang tid før disse tvistene avklares.
«Finansdepartementet ber derfor Skattedirektoratet vurdere om det er grunnlag for å begrense en eventuell ordning – om suspensjon av betalingsplikten for merverdiavgift – til bare å gjelde for bestemte bransjer/leveranser av en viss art/(relativ) størrelse. Videre bør det vurderes om en slik ordning bør avgrenses ut fra hvem som er byggherre/oppdragsgiver, herunder om det er visse former for interessefellesskap som tilsier at betalingsplikten ikke skal suspenderes.»
Gjelder milliardbeløp
Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) har vært blant de som har jobbet for regelendringen –og som nå ser ut til å få gjennomslag i sitt arbeid. Kari Sandberg, leder i EBA, er fornøyd – og forklarer hvorfor dette har vært en dårlig løsning for bedriftene:
– Standardkontraktene i anleggsbransjen inneholder en såkalt «hoppeplikt» som innebærer at entreprenørene plikter å arbeide selv om det er omtvistede krav i et prosjekt. Formålet med denne utførelsesplikten er å sikre at tvister ikke påvirker fremdriften i prosjektene. Innbetaling av merverdiavgift kan resultere i store økonomiske utfordringer for entreprenørene i de tilfellene det er sendt faktura til oppdragsgiver og det oppstår uenighet om for eksempel pris. Entreprenøren må da innbetale merverdiavgift for omtvistet fakturabeløp, samtidig som det er svært usikkert når bedriften vil motta oppgjør fra oppdragsgiver. Samtidig er entreprenøren – i henhold til «hoppeplikten» – nødt til å gjennomføre prosjektet, skriver Sandberg i en e-post.
Som eksempel trekker hun frem at de fem største entreprenørene i EBA har omtvistede krav på cirka fem milliarder. Dette utgjør en milliard kroner i moms – penger som bedriftene har betalt inn til Staten, men ikke fått selv.
Statlige oppdragsgivere
– Både store og små aktører i anleggsbransjen har blitt rammet av dette, og med stadig økende kontraktstørrelser har disse utfordringene også blitt større. Dette kan sette bedrifter i en alvorlig likviditetsskvis som i verste fall kan resultere i konkurs. Det fremstår som særlig urimelig blant annet fordi de største tvistene er med statlige aktører innenfor samferdselssektoren, sier Sandberg.
Hun forteller også at de har store, statlige oppdragsgivere som Statens Vegvesen, Nye Veier og BaneNor bak seg i dette initiativet. Ifølge Sandberg fører forhåpentligvis initiativet til Siv Jensen til «en fornuftig løsning som vil redusere likviditetspresset på entreprenørene uten at det påvirker provenyet til staten».
Forslag til nytt fjerde ledd i Bokføringsforskriften § 8-1-2a – «Utstedelse av salgsdokument»:
«Når kjøper bestrider krav om vederlag fremsatt av bokføringspliktige etter § 8-1-1, kan likevel salgsdokument for det omtvistede kravet utstedes senest en måned etter at kravets berettigelse er endelig avklart. Har bokføringspliktige etter § 8-1-1 mottatt det omtvistede beløpet skal faktura utstedes senest en måned etter at beløpet er mottatt».