Regjeringen foreslår å redusere selskaps- og personskatten fra 23 til 22 prosent i 2019. Det er bare en av flere endringer i statsbudsjettet.
Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost
I statsbudsjettet fremkommer det at skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap og personer skal senkes ytterligere – til 22 prosent i 2019. Satsen har tidligere blitt redusert fra 28 prosent i 2013 til 23 prosent i 2018.
Samtidig øker satsene i trinnskatten noe, men ikke mer enn at den samlede effekten blir skattekutt.
I tillegg økes også skatten på eierinntekter. Dette gjennomføres ved at oppjusteringsfaktoren for denne type inntekter økes fra 1,33 i 2018 til 1,44 i 2019.
Endringer i formuesskatt
Formuesskatten kuttes også noe. Først og fremst skjer det ved at verdsettelsesrabatten i formuesskatten for aksjer, driftsmidler og tilordnet gjeld øker fra 20 til 25 prosent.
Det vil si at disse eiendelene (og den gjelden man kalkulerer at hører til eiendelene) blir vurdert til 75 prosent av full verdi.
Lavere eiendomsskatt?
I tillegg må kommuner som har ilagt eiendomsskatt med en sats på over 5 promille regne med å gjøre endringer. Som lekkasjene har vist vil 5 promille bli maks skattesats, og verdsettelsen av boligene vil også få et tak på 70 prosent av en beregnet markedsverdi.
Dessuten må alle kommuner benytte seg av SSBs modell for beregning av markedsverdi.
Bedre pensjon for næringsdrivende
Sparebeløpet øker fra 6 til 7 prosent for beløp mellom 1 og 12 G. Det vil si at næringsdrivende kan spare mer til egen pensjon – med skattefradrag.
– Det er positivt fordi dette er ordning som gir næringsdrivende et bedre sikkerhetsnett – og på den måten gjør det mer attraktivt å være næringsdrivende, mener Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen.
Henter inn penger fra bedrifter
Forsikrings- og pensjonsbedrifter får en ekstra skatteregning i milliardklassen med dagens forslag.
«Skadeforsikringsforetakene får fradrag for avsetninger til fremtidige utbetalinger som trolig ikke vil påløpe. Regjeringen foreslår at det skal gis fradrag for visse regnskapsmessige balansestørrelser, slik at fradraget svarer til sannsynlige fremtidige kostnader. For livsforsikrings- og pensjonsforetakene har utilsiktede skattemessige
asymmetrier ført til lite skatt og store fremførbare underskudd. Regjeringen foreslår endringer som fjerner disse effektene. Forslagene er en innstramming som gir et bokført proveny på 1 milliard kroner i 2019 og 3 milliarder kroner i 2020.»
Rentebegrensning
I tillegg har regjeringen, som man antok, gjort endringer i rentebegrensningsreglene og hjemmehørende-begrepet.
Norge har i dag en regel som begrenser fradrag for renter betalt til nærstående långiver for selskap med høye rentekostnader. Fradraget blir avskåret dersom selskapets netto rentekostnader overstiger 25 prosent av en skattemessig resultatstørrelse (EBITDA), og et minste terskelbeløp på 5 millioner kroner.
Det foreslås at terskelbeløpet i den nye regelen heves til 25 millioner kroner i netto rentekostnader. Konsern som samlet har rentekostnader lavere enn 25 millioner kroner i Norge, omfattes derfor ikke av endringen.
For at regelen ikke skal ramme ordinære låneforhold, foreslår regjeringen også en ny unntaksregel som skjermer selskap med en egenkapitalandel som er lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt.
– Forslaget er viktig for Norges oppfølging av OECDs anbefalinger om tiltak mot overskuddsflytting og uthuling av grunnlaget i selskapsskatten, sier finansminister Siv Jensen, og viser til det såkalte BEPS-prosjektet («Base Erosion and Profit Shifting») i regi av G20 og OECD, sier finansministeren.
Andre forslag
Regjeringen foreslår også:
- Å øke grensen for skattefavorisert sparing til pensjon for selvstendig næringsdrivende.
- Ny lovbestemmelse som regulerer den skattemessige behandlingen av implementeringseffekten banker mv. får av den nye regnskapsstandarden IFRS 9.
- Felles beløpsgrense i reisefradraget for arbeids- og besøksreiser innenfor og utenfor EØS-området.
- Å lukke ordningen med skattebegrensning ved liten skatteevne for nye brukere.
- Å pålegge arbeidsgiver å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift for lønn i form av tips.
- Å redusere overkompensasjonen for de skattefrie satsene ved dekning av merkostnader på dagsreiser innenlands.
- Å lønnsjustere personfradraget.
- Å holde enkelte beløpsgrenser nominelt uendret. Dette gjelder blant annet fagforeningsfradraget, kilometersatsene i reisefradraget, foreldrefradraget, den skattefrie nettoinntekten og formuestillegget i skattebegrensningsregelen, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, jordbruksfradraget, fisker- og
sjømannsfradragene og maksimal årlig sparing med BSU. - Å sette beløpsgrensen for skattefrie ansatterabatter til 7 000 kroner, samt til 200 kroner for skattefri overtidsmat.
- Å endre ordningen med aksjesparekonto slik at utsatt beskatning også omfatter utbytte fra aksjer og fondsandeler.
- Å øke satsen i produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk fra 2,3 til 2,4 prosent.
- Å øke omsetningskravet for biodrivstoff.
- Å trappe opp veibruksavgiften på LPG til 40 prosent av veibruksavgiften på bensin.
- Å utvide redusert sats i elavgiften til å omfatte småskala LNG-produksjon mv.
- Å flytte avgiftssatsene i nummeravgiften fra nummerforskriften til særavgiftsvedtaket, samt prisjustere den fra 2009 til 2019 som for andre særavgifter.
- Å redusere overprisede gebyrer på rettsområdet.
- Å innføre en sektoravgift for kontroll og sporing av tobakksvarer.
- Å øke sektoravgiftene for Petroleumstilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.