Tvangsmulkt har blitt melkeku for Skatteetaten

Stig Flesland

Skatteetaten har – fra og med i år – mulighet til å straffe alle næringsdrivende som leverer opplysninger for sent med bøter, eller tvangsmulkt som det heter på fagspråket. Og den muligheten benyttes fullt ut. Så langt er det ilagt 400 millioner kroner i tvangsmulkt til små og store selskaper. Nå protesterer næringsdrivende.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

-Hvis min eneste oppgave i livet var å levere noen få skjema innen fastsatte frister til Skatteetaten hvert år skulle jeg nok ha klart dette uten feil. Jeg var fullstendig klar over fristen og hadde tre aksjonærregisteroppgaver for to selskaper som jeg var ansvarlig for å levere. To av disse ble levert snaue 2 uker før fristen, men jeg fikk ikke med meg at den tredje ikke ble levert. Det ser ut til å koste meg dyrt, sier Gunnar Bergersen, gründer av et lite IT-selskap og familiefar.

Bergersen fikk en tvangsmulkt på nærmere 40.000 kroner fordi han, som styreleder i eget selskap, ikke sendte inn en aksjonærregisteroppgave i januar, men i mars. Oppgaven ble levert uten endringer og Bergersen selv er eneste mottager av oppgaven. Men den ble altså levert forsinket. Dermed ble det dagbøter i 38 dager.

– Min feil var at jeg ikke sjekket postboksen regelmessig. Samtidig har jeg egentlig ikke grunn til det. Det er nesten bare årlig faktura fra Posten (for postboksleie) som kommer i postkassen. Alt annet går elektronisk.

En ny melkeku

Og Bergersen er ikke alene.

Frem til juni i år har Skatteetaten sendt ut over 31.000 varsler om tvangsmulkt. Samlet sett er det altså ilagt 400 millioner kroner i tvangsmulkt i løpet av de første fem månedene av året. Men det største rushet kommer i sommer. Dermed kan vi fort oppleve at tvangsmulkter gir milliardinntekter til statskassen i 2017.

Næringsdrivende skal levere skattemeldingen senest 31. mai. Omtrent 50.000 næringsdrivende har fått varsel om at de risikerer tvangsmulkt med 1.000 kroner per dag fordi de ikke har levert skattemeldingen. De slapp unna kravet dersom de har levert skattemeldingen innen 20. juni. Hvis ikke blir det en dyr sommer.

I Oslo sitter Bergersen og venter på at hans klage til skattemyndighetene skal avgjøres, men han har ikke stor tro på at han når frem.

– Hva gjør en slik behandling med deg – har du endret holdning til skattemyndighetene?

– Skattemyndighetene er satt til håndheve et regelverk som er laget av de folkevalgte. Jeg oppfatter ikke at problemet ligger hos skattemyndighetene. De prøver bare å lette arbeidet med å få inn skjemaene sine og synes sikkert store mulkter er et utmerket virkemiddel. Problemet er at trusler om store mulkter hjelper lite hvis man ikke får med seg at man har gjort en feil, sier Bergersen til Skattebetaleren.

– Saker som dette tar forøvrig dessverre mye tid og fokus, noe som er en ekstrastraff i tillegg til de nesten 40.000 kronene som må betales (eller allerede er betalt egentlig, da det offentlige har rett til å kreve inn mulkten før klagen er ferdigbehandlet). Så jeg tenker av og til, som mange andre gründere, at jeg heller burde fått meg en jobb i det offentlige som har mer en nok ressurser til å følge sine egne regler og rapporteringsrutiner. Så lenge man ikke er grovt uaktsom som ansatt i det offentlige, har man ingen personlig økonomisk risiko ved å levere et skjema for sent.

Bergersen mener det er andre ord som beskriver hans erfaring med skattemyndighetene nå:

– Jeg tror mer «oppgitt» og «frustrert» er mest dekkende som min generelle holdningsendring. Frykten for å gjøre noe feil har også økt. Det er slitsomt å måtte dobbeltsjekke rapportering med det offentlige, men jeg må kanskje begynne å gjøre dette da jeg ikke kan stole på at de gir meg tilstrekkelig informasjon hvis det oppstår problemer. Jeg snakker også ofte med IT-studenter som har lyst til å bygge et selskap. Men saker som dette gjør at jeg ikke akkurat vil anbefale studenter å satse da de ofte ikke har kapital og ingen erfaring med Altinn eller regnskap.

– Ordningen fungerer godt!

Selv om det kommer inn flere hundre millioner kroner, eller sågar milliarder, i tvangsmulkt, noe som kanskje kan indikere at regelverket enten er i strengeste laget eller at regelverket praktiseres strengt, så mener både byråkrater og politisk ledelse at ordningen fungerer akkurat slik den skal.

– Skatteetatens erfaringer hittil tyder på at tvangsmulktordningen virker etter sin hensikt. Blant annet er antallet ikke-leverte aksjonærregisteroppgaver redusert betydelig fra i fjor til i år, skriver finansminister Siv Jensen (Frp) som svar på et skriftlig spørsmål fra Terje Breivik (V). Han ville gjerne ha svar på om det ikke var i overkant strenge reaksjoner på hendelige feil av uerfarne gründere.

Vi ville også ha svar på noe lignende, og spurte derfor Finansdepartementet om det å ilegge små virksomheter høye bøter er en ønsket politikk.

– Nei, og dette er heller ikke bøter. Ved manglende levering eller levering med alvorlige feil får den rapporteringspliktige en ny rimelig tidsfrist å forholde seg til. Er opplysningene innlevert innen denne fristen, betaler man ingenting. Det er en forbedring fra tidligere, hvor for eksempel forsinkelsesavgiften uansett løp fra første dag. Man bør få en mulighet til å rette opp, sier Jørgen Næsje (Frp), statssekretær i Finansdepartementet.

– Hvordan bistår disse bøtene norske gründere i å jobbe frem levedyktige bedrifter?

– En levedyktig bedrift må også ha rapporteringsrutinene i orden. Da er det en hjelp at man får en reell mulighet til å rette opp rapporteringsfeil eller mangler. Ved for eksempel manglende opplysninger etter a-ordningen blir arbeidsgiver varslet om forholdet, og mulkten begynner ikke å løpe før mer enn to uker etter innleveringsfrist. Får du dette varselet vet du at du må forbedre rutinene dine til neste gang. Rettidig rapportering er viktig fordi andre er avhengige av opplysningene, for eksempel en arbeidstaker som trenger oversikt over hvilke opplysninger som er innrapportert om ham eller henne i Altinn. Det offentlige trenger opplysningene for beskatningsformål.

Grov kriminalitet?

Gunnar Bergersen mener straffen, som altså er på omtrent 40.000 kroner i hans tilfelle, er altfor streng med tanke på hva han har gjort feil.

– Straffen står absolutt ikke i stil med feilen. I tillegg er mulkten den samme enten man har 1.000 eller to aksjonærer. Så mulkten for aksjonærregisteroppgaven er spesielt fiendtlig mot småbedrifter. Hvis det private næringslivet kunne straffet hverandre med tilsvarende mulkter, hadde ingen hatt mot til å starte et selskap. Hadde man i tillegg kunnet straffet ansatte på tilsvarende måter for mindre forglemmelser, hadde frykten i samfunnet vært totaltoppslukende, sier han til Skattebetaleren.

Han påpeker at den eneste aksjonæren er ham selv, og at den samlede mulkten dermed blir veldig høy.

– Nesten 40.000 kroner i tvangsmulkt kjennes ut som «grov kriminalitet». Jeg har vært meddommer i tingretten i mange år og sett mye rart der som folk har gjort mot hverandre i forsett (slåssing, ran og trusler). Men ingen av sakene jeg kan huske har vært i nærheten av min egen i form av straffeutmåling.

Bergersen mener det offentlige bør lære av private leverandører når det skal ilegges tvangsmulkt og straff.

– Man kan tenke seg hvordan oppgjøret for et produkt eller tjeneste foregår mellom kunde og leverandør i det private. I oppstartselskapet mitt leier vi servere fra Amazon Web Services og har regnskap fra e-conomic. Begge disse sender påminnelser umiddelbart hvis en betaling for levert tjeneste uteblir, for eksempel ved at et kredittkort er gått ut på dato eller at en faktura ikke er betalt. Deretter kommer meldinger i raskere frekvens som beskriver hva konsekvensen blir hvis feilen ikke blir rettet opp. I motsetning til det offentlige har det private næringslivet mye å tape på å benytte urimelige straffer i kombinasjon med dårlig informasjon.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

Reaksjoner

Det er ikke bare den ene gründeren som har reagert. På ulike Facebook-grupper er reaksjonene sterke etter at mange har blitt ilagt tvangsmulkt for mindre feil.

En annen sak ble klaget inn for skatteklagenemnda – der den næringsdrivende til slutt fikk medhold i at et krav på 2.000 kroner skulle trekkes.

Det er altså ganske trygt å si at det brukes store ressurser på å kreve inn bøter fra norske næringsdrivende.

Skatteetaten innrømmer også at det har kommet reaksjoner til dem.

– Vi har mottatt noen reaksjoner når det gjelder nivå på tvangsmulkten, men har ingen oversikt over hvor mange, skriver Helene Kruge, seksjonssjef i rettsavdelingen i Skatteetaten i en epost til Skattebetaleren.

– Skatteetaten er opptatt av god kommunikasjon med næringsdrivende og vurderer fortløpende forbedringsmuligheter, men har ikke juridisk ansvar for at meldinger/brev blir lest av den næringsdrivende. I tilfeller der næringsdrivende påberoper som unnskyldningsgrunn at varsel eller annen kommunikasjon ikke er mottatt, vil det foretas en konkret vurdering knyttet til om det foreligger omstendigheter som gjør at tvangsmulkten helt eller delvis skal frafalles, fortsetter Kruge.

I svaret til Skattebetaleren skriver Kruge at samtidig som informasjonen gjøres tilgjengelig i Altinn, sendes det ut et varsel til den næringsdrivende om at de har mottatt en melding fra Skatteetaten. Skatteetaten benytter varslingstjenesten i Altinn til dette.

– For personlig næringsdrivende (ENK) bruker vi varslingsadresser som er registrert i kontaktreservasjonsregisteret i Difi. For alle andre næringsdrivende bruker vi registrert kontaktinformasjon (e-postadresse) i kontaktregisteret i Altinn. Dersom den næringsdrivende har inkludert kontaktinfo til regnskapsfører i kontaktregisteret, vil også regnskapsfører motta varsel. Vi sender et revarsel etter syv dager til de som ikke har åpnet meldingen. Varselet sendes som brev til de som ikke har registrert kontaktinformasjon.

Offentlig kommunikasjon varierer

Det offentlige burde sikret seg at mottakeren faktisk har fått med seg budskapet, mener Gunnar Bergersen.

– Jeg ville lagt inn en mulighet for å svare på epost eller SMS før fristen på en av henvendelsene, slik at Altinn vet om informasjonen har nådd meg eller ikke. På denne måten vet både begge parter (bruker og Altinn) at informasjonen er kommet fram og forstått, sier gründeren, og fortsetter:

– Jeg sender det offentlige de skjemaene de vil ha digitalt til Altinn. Hvorfor bytter de over til papirbasert kommunikasjon som primærkilde som informasjon så fort saken blir alvorlig? Klagen til Skatteetaten ble også sendt digitalt av meg. Men hvor dukker svaret deres opp? Jo, kun i postboksen. Hafslund sender meg strømmåleravlesning månedlig per SMS. Når jeg sender mine tall, svarer de at de har mottatt tallene og deretter siste måneds forbruk på SMS.

– Så du savner en bedre tilbakemelding?

– Det er et vanlig prinsipp at man svarer på samme form ved henvendelse. Dette sikrer sporbarhet hos begge parter. Dette gjelder tydeligvis ikke det offentlige som krever å motta ting digitalt, men har ingen problemer med kun å svare på papir når det skulle passe dem. Det offentlige har forøvrig ingen problem med å sende meg SMS på lønnslipper eller på en kommuneplan i Oslo. Av hvilken grunn skulle jeg ikke være interessert i å få vite på SMS at tvangsmulkt på 1.000 kroner per dag løper til jeg har levert det jeg skal?

Rammer alle som får skattemelding

Også du som ikke har et skattepliktig selskap kan få tvangsmulkt for manglende levering av skattemeldingen.

– Alle som har mottatt skattemelding for næringsdrivende må levere denne selv om de ikke har endringer. Det gjelder også selv om den næringsdrivende ikke lenger anser seg selv som næringsdrivende, for eksempel hvis vedkommende har avsluttet egen virksomhet og blitt lønnsmottaker, skriver Helene Kruge i Skatteetaten.