De nye reglene for skattlegging av mobiltelefon ble presentert som en forenkling da statsbudsjettet kom. For mange kan det imidlertid bli en skatteskjerpelse.
Få vårt gratis epost-nyhetsbrev levert rett til din innboks
Mange arbeidstakere har mobiltelefon betalt av jobben som et frynsegode. En god del av disse risikerer en real skatteskjerpelse i år etter at regjeringen la om regelverket i fjor høst.
Det er spesielt dem som «bare» har dekket mobiltelefon som risikerer å få en ekstraregning. Har du også gratis bredbånd vil du sannsynligvis slippe unna denne skjerpelsen.
Slik skjerpes skatten
Hvorfor blir det så en skjerpelse? Det kan vi vise med et eksempel.
En arbeidstaker har mobiltelefon betalt av jobben. Jobben har valgt et relativt billig abonnement på 99 kroner i måneden, noe som innebærer en årlig kostnad per ansatt på 1.188 kroner for bedriften. Med de gamle reglene ville skattebelastningen være svært lav. Til og med 2013 var det et skattefritt bunnbeløp på 1.000 kroner, og dermed ville kun det overskytende være en skattepliktig fordel.
Men i forbindelse med statsbudsjettet i fjor foreslo Stoltenberg-regjeringen, og Solberg-regjeringen gjorde ikke noen endringer på dette, å gjøre om på regelverket for de såkalte EKOM-tjenestene.
Nå får du og jeg et inntektstillegg på 4.392 kroner (tilsvarer 366 kroner i måneden) dersom vi har dette frynsegodet. Det får vi uavhengig av antall tjenester som dekkes, og sjablongen gjelder både naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse.For de som kun får utgiftsgodtgjørelse skal inntektstillegget begrenses til dekket beløp dersom det er lavere en sjablongbeløpet.
Billig abonnement er ulempe
Denne regelendringen innebærer at en som får mobiltelefon til 79 kroner i måneden dekket likestilles med en som har det dyreste mobilabonnementet og det dyreste bredbåndet dekket, noe som fort kan beløpe seg til over 1.000 kroner i måneden.
For å gå tilbake til eksemplet vårt:
Selv om den årlige kostnaden per arbeidstaker er på 1.188 kroner, må arbeidsgiver like fullt innberette en fordel på 4.392 kroner samt betale arbeidsgiveravgift med kr 620,- (14,1 prosent). Den ansatte, på sin side, må med en marginalskatt på 35,2 prosent (2014) betale 1549 kroner i skatt.
Satt på spissen: På det telefonabonnementet som bedriften betaler 1.188 kroner for, tar altså staten inn kr 2.169,- i skatter og avgifter.
Overføre abonnement
Hva skal du da gjøre?
Den enkleste løsningen for å skåne arbeidstakere er å overføre abonnementene på de ansatte og dekke utgiftene knyttet til abonnementet.
Men det er ikke gitt at dette er den løsningen som er greiest å administrere. En avSkattebetalerens lesere trekker frem følgende eksempel, som viser at det ikke alltid er like greit å velge denne løsningen.
For det første kan det være en stor fordel for bedriften å eie abonnementene og telefonnumrene. La oss ta utgangspunkt i en maskinentreprenør, som har en tippbil og flere gravemaskiner. Alle ringer direkte til tippbilen og spør om å få gruslass. Hvis sjåføren slutter og bedriften ansetter en ny sjåfør, kan de også overføre samme telefon og nummer til ny sjåfør, og alle andre slipper å forholde seg til et nytt telefonnummer.
Dette gjelder for øvrig også gravemaskinførere som byttes ut. Både kunder, egne ansatte og andre som trenger å ha kontakt med dem vet alltid nummeret til den enkelte maskinen. Eier den ansatte telefonnummeret tar han ofte dette med seg videre.
I tillegg blir det mye mer uoversiktlig i regnskapet og utgiftsdekning medfører ekstra arbeid. La oss si bedriften har 15 ansatte med mobilabonnement. I dag får man en fellesregning med underspesifikasjon pr. telefonnummer hver måned.
Skal abonnementene over til den enkelte ansatte må bedriften og/eller regnskapsfører årlig forholde seg til 12 små fakturaer fra hver av de 15 ansatte. I tillegg kommer mva-problematikk ved at fakturaene nå er stilet til privatpersoner, og ikke til firmaet.