Stoltenberg vil tette skattehull

Støre-regjeringen foreslår å redusere inntektsskatten med i overkant av fire milliarder kroner.

Dette gjør regjeringen gjennom å øke personfradraget til 114.210 kroner. Redusere trygdeavgiften på lønn/trygd og næringsinntekt.

– Med dette forslaget sørger vi for å gi brede skattelettelser, vi gjør det mer lønnsomt å jobbe, og samtidig beholder vi et omfordelende skattesystem, sier finansminister Jens Stoltenberg.

Regjeringen foreslår videre å øke bunnfradraget på formuesskatten fra 1,76 til 1,9 millioner kroner. Dette har et samlet provenytap på 525 millioner kroner. Samtidig ønsker regjeringen å hente inn 435 millioner kroner gjennom å forbedre modellen for verdisetting av bolig.

Styrke skattesystemet

– Åpenbare skattehull svekker tilliten til skattesystemet. De ekstra skatteinntektene vi får ved å tette skattehull, gir rom for å redusere andre skatter og avgifter i tråd med regjeringens skatteløfte. Vi prioriterer brede skatte- og avgiftslettelser til personer, som vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe og bidra til å trygge husholdningenes økonomi, sier finansminister Jens Stoltenberg i en pressemelding.

Regjeringen vil stanse bruk av flertrinnsmodellen på en måte som gjør at det ikke oppstår uforutsette skattekostnader i boligutviklingsprosjekter som er igangsatt, eller som har kommet et stykke på vei i planleggingsfasen:

• Prosjekter som per i dag, 15. oktober 2025, har byggetillatelser, vil ikke bli berørt av endringene.
• For planlagte boligprosjekter som ennå ikke har fått byggetillatelser, vil det være mulig å benytte flertrinnsmodellen frem til 1. april 2026.
• Bruk av flertrinnsmodellen for å unngå gevinstskatt ved salg av ferdige boliger, vil etter forslaget ikke lenger være mulig, fra og med i dag.

Ifølge pressemeldingen anslår Finansdepartementet at forslaget på sikt vil øke årlige skatteinntekter med 900 millioner kroner.

Tetter skattehull

Videre ønsker regjeringen å tette skattehull for finansnæringen. Det vises til høyesterettsdommen fra november 2024 som ga DNB rentefradrag både i USA og i Norge. Dette ønsker regjeringen å unngå i fremtiden og foreslårat finansforetak med virksomhet i utlandet ikke lenger skal få fradrag i Norge for visse rentekostnader som er tilknyttet virksomhet i utlandet. Dette gjelder i de tilfeller hvor Norge etter skatteavtalen ikke kan skattlegge inntekten i utlandet. Departementet anslår at forslaget vil øke årlige skatteinntekter med 2 milliarder kroner.

Støre-regjeringen vil også ha bukt med internasjonale selskap som har kunnet unngå merverdiavgift på kjøp av tjenester i utlandet, men som er i bruk i Norge. Ifølge pressemeldingen bryter dette med grunnleggende likebehandlingshensyn, i tillegg til at det også bryter med prinsippet om at beskatningsretten ligger til det landet der tjenestene er til bruk.

Det anslås at forslaget vil øke årlige skatteinntekter med 800 mill. kroner.

Nye skatteregler på fond

– Med disse forslagene fra regjeringen vil det ikke lenger være noen grunn til å flytte fond fra Norge til utlandet for å spare skatt, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap) i en pressemelding.

Regjeringen foreslår å endre skattereglene for verdipapirfond og fondskonto for å hindre dobbeltbeskatning.

Regjeringen foreslår at:

• Aksjeinntekt, renteinntekt og inntekt fra finansielle instrumenter fritas for ordinær beskatning i fondet.
• Fondet skal ha en egen sjablongbeskatning av mottatt utbytte, etter mønster av treprosentregelen i fritaksmetoden. Satsen skal imidlertid ikke være 3 prosent, men 1 prosent.
• Øvrig beskatning skal skje hos andelseierne i fondet. Det foreslås ikke endringer i måten andelseierne skattlegges på.
• Anvendelsesområdet for bestemmelsene presiseres. Særreglene for skattlegging av selve fondet skal gjelde for UCITS-fond, norske nasjonale fond og fond etablert i andre EØS-land som tilsvarer norske nasjonale fond.
• For fondskonto foreslås en endring i reglene for beregning av aksjeandel og virkeområdet for fritaksmetoden, for å stenge for uheldige tilpasninger når selskap investerer i fondskonto.
• Til sammen gir endringene årlig skattelettelse på anslagsvis 570 millioner kroner.

Elbilene får ny momshverdag

Subsidiene av elbilene kuttes kraftig i regjeringens  forslag til statsbudsjett. Helt borte blir momsfritaket først i 2027, dersom Støre-regjeringen får budsjettpartnerne med på forslaget.

Elbilene har i dag momsfritak opp til 500.000 kroner. Fra nyttår forslår regjeringen at beløpsgrensen reduseres til 300.000 kroner. Regjeringen varsler samtidig at fritaket fjernes helt fra 2027. Ifølge Støre-regjeringen er fritaket nå i praksis en støtteordning på 17,5 milliarder kroner for kjøp av nybil. Samtidig foreslås det en omlegging av engangsavgiften som innebærer at personbiler med forbrenningsmotor får en avgiftsøkning på 20 000 til 30 000 kroner.

Andre ting fra statsbudsjettet

• Regjeringen foreslår å øke finnmarksfradraget fra 30 000 kroner til 45 000 kroner i statsbudsjettet for 2026.
  Denne skattelettelsen anslås til 175 millioner kroner i 2026.
• Fagforeningsfradraget økes til 8 700 kroner, med sikte på å trappe det opp til 10 000 kroner i løpet av denne stortingsperioden.
• Foreldrefradraget reduseres til 15 000 kroner for første barn og 10 000 kroner for barn utover det, i lys av reduserte priser i barnehage og SFO.
• Det innføres et fribeløp på 100 000 kroner for ungdom fra 13 til 19 år på Svalbard.
• Grensen for maksimalt fradrag for individuell pensjonssparing økes til 25 000 kroner.
• Skattefri nettoinntekt i skattebegrensningsregelen økes med 10 000 kroner.
• Det innføres en varig ordning for utsatt betaling av formuesskatt.
• Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 1,76 mill. kroner til 1,90 mill. kroner.
• Innslagspunktet for høy verdsetting av primærboliger i formuesskatten videreføres nominelt på 10 mill. kroner.
• Modellen som verdsetter bolig i formuesskatten, forbedres.
• Enkelte beløpsgrenser i inntektsskatten videreføres nominelt (se punkt 3.2.6).

(Artikkelen oppdateres)