Medienes omtale av formuesskatten har hatt en eksplosiv økning side forrige stortingsvalg.
Høyresiden, her representert med Erna Solberg, ønsker å kutte i formuesskatten, mens venstresiden representert med statsminister Støre ønsker å opprettholde eller å styrke den. Foto: Arbeiderpartiet
I oppkjøringen til stortingsvalget 2025 er det umulig å unngå formuesskatten. Ikke så rart, kanskje, at skatten som så mange mener hindrer innovasjon og konkurransedyktigheten i norsk næringsliv opptar mediene. Det er mange som har en mening om den. I løpet av Støre-regjeringens har skatten også ført med seg utflytting.
Den æreskjelte skatten står høyt på flere partiers valgløfter. Enten å fjerne den helt, eller delvis. Det vises til våre naboland, som har avskaffet skatten. At Norge er et av få land i OECD som har denne skatten. At den treffer feil.
Les også: Om formuesskatten fjernes, hva er i så fall alternativet?
Formuesskatt topp
Et søk i nyhetsovervåkningen Infomedia viser at det særlig er næringslivsmediene Finansavisen og Dagens Næringsliv som omtaler skatten mest. Sistnevnte har per 21. august omtalt skatten i 224 artikler i år. Det er en økning på 36 prosent fra samme periode i valgåret 2021. Nesten alle mediene har flere artikler som omtaler formuesskatten i perioden fra 1. januar i år, sammenlignet med tilsvarende i 2021. Av de store mediene er det Aftenposten, Bergens Tidende og VG som omtaler skatten mindre i perioden i år enn for fire år siden.
– At det er mer og mer diskusjon rundt denne skatten er bra. Skattebetalerforeningen mener at formueskatten ikke fungerer godt nok når den bidrar til å hemme utviklingen av næringslivet. Derfor har vi støtte politikere som ønsker et skatteforlik. Vi trenger mer enn bare meninger og løfter. Det vi trenger er politikere som ønsker å ta ansvar for å få til et skattesystem som vil kunne holde oss lenger enn én eller to stortingsperioder. Som sørger for omfordeling og inntekter til staten, men som ikke svekker norsk næringslivs konkurranseevne eller demper investeringslysten, sier administrerende direktør Karine Ugland Virik i Skattebetalerforeningen.
Kommentar: Vi fortjener et skatteforlik
Mest formuesskatt
I Finansavisen er interessen for skatten høy. Redaksjonen har fra nyttår og til nå omtalt formuesskatten i 650 artikler. Det er en økning på over 300 prosent fra 2021, og nesten tre ganger flere artikler enn Dagens Næringsliv. Også i Klassekampen er interessen for formuesskatten økt kraftig i år sammenlignet med forrige stortingsvalgår. Avisen har omtalt formuesskatten i 92 artikler, en økning på 171 prosent fra 2021.
– I løpet av stortingsperioden har vi sett særlig mye omtale fra næringslivsredaksjonene, men det er også større interesse i andre medier. Det er bra. Med journalister i redaksjoner med forskjellige formål, vil skatten bli belyst fra flere sider. Vi håper at journalistene også i fremtiden vil stille spørsmål til politikerne om hvor bærekraftig det er at denne skatten blir kasteball ved hvert eneste stortingsvalg. Hvor den ene siden vil kutte den om de kommer til makten, mens den andre siden vil øke den. Det gir på ingen måte forutsigbarhet for næringslivet, noe vi trenger, sier Virik.
I 2023 var også formuesskatten høyt på agendaen. De rike «skulle tas», og antall utflyttere steg kraftig. Også 2023 var valgår, men kommune- og fylkesvalg, men omtalen var lav. 2.621 artikler om formuesskatten i 2023, mot 3.631 artikler i år. Ved forrige stortingsvalg ble formuesskatten omtalt i 2.268 artikler.