– Kjepphestene må sendes på stallen

Finansminister Jens Stoltenberg vil diskutere forbedringer med formuesskatten, men da må kjepphestene i stallen, mener Skattebetalerforeningen.

Martin Huseby Jensen

Finansminister Jens Stoltenberg vil ikke fjerne formuesskatten, men er åpen for å revidere den. Foto: Finansdepartementet

– Vi har ingen planer om å fjerne formuesskatten, men jeg er åpen for å diskutere forbedringer. Dette er en grunn til at jeg foreslo å sette ned en skattekommisjon for å se på mulige forbedringer i skattesystemet vårt, skriver finansminister Jens Stoltenberg (Ap) i et svar til stortingsrepresentant Alfred Jens Bjørlo fra Venstre.

Bjørlo har spurt finansministeren hvordan han kan forsvare at utenlandske eiere blir skjermet for formueskatten av hensyn til investeringer og kapitaltilgang, samtidig som norske småbedriftseiere blir ilagt formuesskatt på arbeidende kapital de ikke har realisert.

Her kan du lese spørsmål og svar.

– Det er bra at finansminister Stoltenberg erkjenner at det er sider ved formuesskatten som kan forbedres. At regjeringen ikke vil fjerne formuesskatten kommer på ingen måte som noen overraskelse. Skattebetalerforeningen håper likevel at denne næringshemmende skatten vil revideres, sier administrerende direktør Karine Ugland Virik i Skattebetalerforeningen.

Les også: Formuesskatten: – En lite forståelig og hensiktsmessig skatt

Skjermer utenlandske investorer

Karine Ugland Virik i Skattebetalerforeningen mener at regjeringene må legge bort kjepphestene når det skal forhandles om formuesskatten.

– Stoltenberg har tidligere sagt at han ønsker et skatteforlik. Det er vel og bra, men da må regjeringen også være åpne for å sende noen av kjepphestene tilbake til stallen. I et forlik må partene gi og ta, det innebærer at om noe skal fredes, må også flertallet være enig om at det skal fredes, sier Virik.

I sitt spørsmål til finansministeren peker Bjørlo på statsrådens tidligere utsagn om at det ikke er noen god idé å innføre formuesskatt for utenlandske eiere i norske aksjeselskap. Blant annet fordi det vil svekke tilgangen på utenlandsk kapital og Norge på med en slik skatt blir mindre attraktivt å investere i.

– Derfor ble utenlandske eiere i praksis skjerma fra formuesskatten, påpeker Bjørlo i sin begrunnelse.

Les  også: Om formuesskatten fjernes, hva er i så fall alternativet

Andre land, andre skatter

Dette mener Stoltenberg er en upresis påpekning, siden de også har skatt i andre land som Norge ikke har, eller har lavere satser.

– Norske og utenlandske eiere beskattes ulikt, blant annet når det gjelder skatt på eiendom, formue, arv, selskapsoverskudd, utbytte og gevinster. Selv om Norge er ett av få land med formuesskatt, har vi til forskjell fra mange andre land ikke en arveskatt, og eiendomsskatten vår er relativt lav, svarer finansministeren.

Virik i Skattebetalerforeningen synes ikke dette er et godt svar.

– Hva hjelper det at man i for eksempel Frankrike eller Italia har valgt å skattlegge eiendom og arv tyngre enn i Norge, men ikke formue, all den tid vi ønsker at norske investorer også skal investere og løfte norsk næringsliv. De seneste årenes skatteflukt bør være et tydelig signal til regjeringen at noe må gjøres. Uavhengig av partipolitikk bør Stortingets finanspolitikere sette seg ned og finne fram til et skattesystem som ikke urettmessig straffer bedriftseiere med stor realkapital og lav finanskapital. Skattebetalerforeningen er enig i at vi med skattesystemet omfordeler inntektene i samfunnet, og at det er de med bredest skuldre som bærer den tyngste børen, men det må ikke gå på bekostning av norsk eierskap og norsk investeringsvilje.

Les også: Formuesskatten: – Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte

Viktig for omfordeling

– Hvordan kan det forsvares at norske eiere – som investerer, skaper arbeidsplasser og tar risiko – får både skattebyrden og rettsvernet svekket, mens utenlandske eiere vernes for å opprettholde investeringsviljen? Og hvordan harmonerer dette med prinsipper om rettssikkerhet, likebehandling og vern mot konfiskatoriske inngrep? spør Venstres Bjørlo.

Stortingsrepresentant Alfred Jens Bjørlo fra Venstre mener Støre-regjeringens skattepolitikk er konkurransevridende for norske investorer. Foto: Helle Frogner

Stoltenberg er opptatt av at skattesystemet legges opp til at de med mest, bidrar mest. Og derfor er også formuesskatten viktig.

– Det er lite faglig belegg for at formuesskatten svekker mulighetene for at lønnsomme investeringer gjennomføres. Formuesskatt er først og fremst en skatt på privatpersoners formue. Selskaper betaler ikke formuesskatt. En person bosatt i Norge betaler formuesskatt på alle investeringene sine, både i Norge i og utlandet. På den måten påvirker ikke formuesskatten hvor en norsk person velger å investere. En formuesskatt for utenlandske personer for investeringer i norske selskaper, vil derimot være en skatt som utenlandske investorer må betale bare dersom de investerer i Norge, og ikke dersom de gjør tilsvarende investeringer i andre land. Derfor vil en slik skatt påvirke hvilke land utenlandske investorer velger å investere i.

– Finansministerens resonnement om at formuesskatt på utenlandske investorer er helt korrekt, likevel kan det komme til kort dersom skatten begrenser investeringsviljen. Da 24SevenOffice-gründer Stian Rustad på solgte livsverket på tampen av fjoråret gjorde han det klart at han ikke vil investere noe som helst i Norge med dagens skattesystem. Han velger å sette pengene på konto, slik at han har disse tilgjengelig for å betale formuesskatten. Det bidrar ikke til vekst i norsk næringsliv. Hva da om flere gjør som ham.