Exitskatt: Skattebetalerforeningen kritisk til flere av endringene

– Vi tror det er en reell fare for at de foreslåtte innstrammingene i exit-reglene rent faktisk vil føre til at vellykkede norske gründere flytter ut på et tidlig tidspunkt, og at utenlandske eksperter i større grad vil vegre seg for å flytte til Norge for en kortere eller lengre periode, sier fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen.

Tirsdag var det høringsfrist for den såkalte exit-skatten Støre-regjeringen har foreslått . Skattebetalerforeningen tror ikke strengere exit-skatteregler er riktig vei å gå. Snarere risikerer vi ytterligere utflytting.

Les også: – Den nåværende skattepolitikken ligner på et samlebånd av skatteøkninger

Exitskatt, formuesskatt og utbytteskatt

Kombinasjonen av høy formuesskatt og svært strenge exit-regler er spesielt uheldig for gründere med papirverdier i selskaper som foreløpig ikke har utbyttekapasitet. Det er ikke gitt at eier har likvide private midler til å betale den løpende formuesskatten. I mange tilfeller er selskapsverdien i praksis urealiserbar i mange år etter oppstart.

– Denne gruppen kan oppleve det som tvingende nødvendig å flytte til utlandet før verdiene i selskapet har blitt synlige gjennom eksterne emisjoner, el. Dette kan på sikt få svært uheldige konsekvenser for norsk verdiskaping og innovasjon.»

Skattebetalerforeningen mener det særlig er uheldig at exit-skatt forfaller til betaling uavhengig om verdiene er realisert. At skatten i tillegg skal baseres på virksomhetens verdi på utflyttingstidspunktet, uavhengig av verdien senere reduseres eller tapes, fremstår urimelig.

– At eier likevel må betale utflyttingsskatt av verdier som aldri blir realisert, vil nok gjøre at eier tenker seg grundig om før vedkommende blir værende i Norge med en gründerbedrift med stort internasjonalt potensial, sier Lothe.

Exitskatt bør utsettes

Skattebetalerforeningen mener at det er et fornuftig utgangspunkt at verdier opptjent i Norge skattlegges i Norge.

– Vi er likevel kritisk til flere av de foreslåtte endringene. Og vi mener uansett at eventuelle endringer i reglene om exit-skatt bør utsettes til det er grundig utredet hvilke faktiske effekter endringene vil kunne ha, særlig for verdiskapingen i Norge i årene fremover. I det fremlagte forslaget er økt proveny av exit-skatt forsøkt beregnet, men ikke hvilken betydning regelendringene på sikt vil kunne ha for norsk verdiskaping.