Vaktbikkja er 70, men noen pensjon er det ikke snakk om

«Foreningens forskningsresultater og uttalelser bør kunne føre til positive resultater i spesielle saker, nettopp fordi den ikke er kverulerende, men saklig arbeidende,» het det i programerklæringen for Norsk Skattebetalerforenings konstituerende generalforsamling i mars 1952.

Norge hadde nettopp lagt bak seg sitt første vinter-OL på hjemmebane, finansiert av skattepenger. En uke etter at foreningen ble stiftet, mottok Thor Heyerdahl Oscar for Kon-Tiki-filmen, og noen måneder senere ble dronning Elizabeth kronet til Storbritannias regent. Fram til 1952 var rasjoneringskortene ennå i bruk, men da ble det slutt.

Betydelig byrde

Da i alt 18 personer møtte til den konstituerende generalforsamlingen i mars 1952, skjedde dette litt over 30 år etter at en tidligere skattebetalerforening så dagens lys. Denne foreningen gikk inn under krigen, men å blåse liv i denne ble sett på som uaktuelt. Det falt seg mer naturlig å etablere en helt ny forening.

Samtidig ble det sett nærmere på lignende foreninger i Sverige og Danmark, men mønstrene disse organisasjonene opererte etter den gang, fant arbeidsutvalget at ikke var sammenlignbart eller riktig for Norge.

Tanken var å skape en organisasjon utenom de politiske partiene for å ivareta skattebetalernes interesser. Ideen hadde modnet over tid som følge av stadig økende problemer knyttet til skattespørsmålene. Inflasjonen hadde tiltatt, noe som igjen bidro til at skattetrykket økte gjennom progresjonstrinnet, og rammet stadig lavere realinntekter. Som om ikke det var nok, klarte ikke klassefradragene å holde tritt med det stigende prisnivået.

«Det store flertallet av skatteytere følte skattepresset som en betydelig og økende økonomisk byrde.» heter det i jubileumsberetningen da foreningen feiret 40 år.

En annen hverdag

Tilbake til denne fredagen i midten av mars-måned i 1952 vedtas det at medlemskontingenten skal være 10 kroner for enkeltpersoner, og 50 kroner for bedriftsmedlemmer. Cand.oecon Jakob R. Sverdrup tok på seg vervet som sekretær for den nye foreningen. Sverdrup hadde til da fungert som sekretær for det forutgående arbeidsutvalget.

I ryggen hadde han et styre bestående av ikke færre enn 14 medlemmer, som ble ledet av statsautorisert revisor Christian Bloom. Kemnerfullmektig Erling Hansen tok på seg rollen som styrets nestleder.

Mens vi i dag er vant til å få informasjonen vi trenger digitalt gjennom mobilen, datamaskinen, tv og radio, var situasjonen en annen på begynnelsen av 50-tallet. NRK hadde lite med sendetid på tv, og i radioen var det én kanal. Samtidig rådet partipressen i Avis-Norge. Den gang var informasjonen om fiskale-nyheter begrenset. De fleste hadde rett og slett begrenset begrep over omfanget og virkningene av indirekte skatter.

«Den alminnelige skattebetaler manglet kjennskap til hvorledes myndighetene kom frem til skattebeløpet ved ligningen og forståelse hvor det offentlige behov var så stort.»

Det siste er det ennå diskusjoner om, særlig knyttet til størrelsen på det offentlige som arbeidsgiver. De senere årene har vi sett sterke diskusjoner rundt skatter og avgifter på bruk av bil og vei.

Søkelys på offentlige utgifter

Det var delte meninger om hva foreningen skulle ha som hovedgeskjeft. Likevel stod det etter hvert klart at dersom organisasjonen skulle ha slagkraft, måtte det arbeides på et strengt saklig grunnlag og å ha en klar og tydelig profil.

Fra programerklæringen til den konstituerende generalforsamlingen heter det:

«Det er ikke mulig på det nuværende tidspunkt å gi en detaljert oversikt over de oppgaver foreningen vil kunne påta seg.»

Det vises til at sekretariatet er det sentrale organet som vil ivareta skattebetalernes interesser, å holde medlemmene ajour og å yte alminnelig assistanse gjennom publikasjoner.

«Også de offentlige utgifter bør være gjenstand for foreningens oppmerksomhet. Men beskatningsforholdene blir hovedoppgaven, og som generell oppgave kan en si at foreningen skal søke å fremme skattereformer som tjener den samfundsmessige framgang, og medvirker til å fjerne skattereformer som er urimelige og ulogiske, og dermed er til skade for den alminnelige utvikling.»

Politisk uavhengig

Så skulle man tro at foreningen som var på skattebetalernes side, uavhengig av hva de stemte, ville være en enkel sak å etablere og få til å vokse seg stor. Den gang ei.

Det tok rundt trekvart år med intenst arbeid for å realisere et tilbud som var både realistisk og levedyktig.

Foreningens sekretær Sverdrup var sentral i dette arbeidet. Siviløkonomen var levende interessert i nasjonaløkonomi og nøt dessuten stor respekt og anseelse i sitt fagmiljø.

«Han ble selve krumtappen i arbeidet med stiftelsen av foreningen og i dens virksomhet de første par og tyve årene.»

Foreningen ble innlosjert i to knøttsmå rom i Nedre Slottsgate i Oslo høsten 1952. Det ble sågar installert telefon i lokalene. Ved årsskiftet inn i 1953 talte foreningen 100 medlemmer, gjennom blant annet medieoppmerksomhet hadde antallet doblet seg da den første ordinære generalforsamlingen ble holdt i mai 1953.

 

Inntektene det første driftsåret var på 3.165 kroner, hvilket tilsvarer i underkant av 55.000 kroner i dag. Kostnadene knyttet til lønn og andre omkostninger var på 3.415,60 kroner. Hvilket betød underskudd på 250,60 kroner. Et beløp Sverdrup la ut for fra egen lomme.

Saksøkte staten

Om foreningen nok ikke har historie på seg for være en radikal rebell, valgte Skattebetalerforeningen likevel å gå til sak mot staten i 1975 som følge av en skatteendringen.

Med et pennestrøk bestemte staten at ordningen med skattefri banksparing med inntektsfradrag for foretatt bankinnskudd, ble erstattet med SMS (sparing med skattefradrag). Dette fikk virkning for inntektsåret 1975.

Foreningen fikk i kjølvannet av denne endringen en rekke henvendelser fra medlemmer som var mer eller mindre forarget etter å ha fått en skatteøkning «over natten».

Partene møttes i byretten, men foreningen måtte se saken tapt. Det til tross for at retten mente at omleggingen var urimelig for alle de som ble rammet. Det var likevel usikkert om de hadde et rettslig krav i å motsette seg en slik endring. Derfor ble det ingen anke og staten, til tross for sterk misnøye, vant saken.

Aksjonen mot skattelistene

Etter tusenårsskiftet har Skattebetalerforeningen ved flere anledninger plukket opp hansken og utfordret etablert praksis. Deriblant det offentliges bruk av skattepengene gjennom Sløseriprisen.

Skattebetalerforeningen er opptatt av skattebetalernes rettssikkerhet, og personvern. Med det etablerte også foreningen «Nei til skattelister-aksjonen». Da aksjonen ble startet, ble skattelistene lagt åpent ut på internett og alle kunne søke i listene.

Daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV) holdt fast på at skattelistene skulle publiseres digitalt i mediene. Slik at de som ønsket kunne søke opp ligningen til naboen anonymt. Like før skattelistene for inntektsåret 2008 ble publisert, ble nettstedet neitilskattelister.no publisert.

– Vi lanserte denne kampanjen, fordi vi mener det er viktig å markere overfor politikerne at motstanden er svært stor, sa daværende administrerende direktør Jon H. Stordrange til Skattebetaleren.

Finansministeren uteble

På nettstedet kunne alle som ville skrive under på oppropet mot offentlige skattelister. Disse ble senere overlevert til finansminister Clemet. Foreningen engasjerte Synovate til å gjennomføre en undersøkelse om søk i skattelistene. Den viste at 40 prosent av de spurte søkte aktivt i listene. Av disse 40 prosentene søkte 61 prosent på nærmeste familie. 23 prosent søkte på naboen. 67 prosent fortalte at de søkte for å tilfredsstille nysgjerrigheten.

Underskriftene strømmer på og i desember samme år kan foreningen overrekke 10.000 underskrifter, et fotografi signert Bo Mathisen og en flaske vin som en julegave til finansministeren fra skattebetalerne.

Endringene lar seg likevel vente på. I 2011 holdes det høring om skattelistene. I sitt høringsinnspill skriver foreningen at:

«Etter Skattebetalerforeningens syn går ikke forslaget langt nok i å begrense offentliggjøring (av skattelistene red.anm.). Forslaget er først og fremst ment som en begrensing av muligheten for kommersiell utnyttelse av opplysningene. Endringene vil ikke innebære noen særlig redusert tilgang til skatteopplysninger, med unntak for tidligere års opplysninger.»

Finansdepartementet gikk på dette tidspunktet inn for offentliggjøring av skattelistene. Argumentet for dette var å sikre kontrollen med forvaltning og den kritiske debatten rundt samfunnsmessige forhold.

– Det må være et paradoks for nettopp den rødgrønne regjeringen at det er de med lavest inntekt som er de sterkeste motstanderne av skattelistene, sa foreningens daværende direktør Stordrange da underskriftene ble overlevert til statsråden.

Fra 2014 var det ikke lenger mulig å søke i skattelistene anonymt. Etter omleggingen må de som ville søke logge seg inn for å se på ligningstallene.

I 2013 ble det gjort rundt 17 millioner søk i skattelistene. I 2020 ble det gjort 1,7 millioner søk. Halvparten av de som logget seg inn så på sin egne ligning.

Vaktbikkje og debattdeltaker

Foreningen har i alle sine år vært synlig i mediene. Spesielt knyttet til skattemeldingen, og da ofte rettet mot personlig økonomi.

Da Skatteetaten fjernet post 5.0 for tilleggsopplysninger fra skattemeldingen, var foreningen på ballen.

– Vi synes det er uheldig at punktet er fjernet fordi man kan ha behov for å forklare valgene man tar. Man har jo også plikt til å begrunne hvorfor man har gjort som man har gjort. I verste fall risikere man jo å bli straffet hvis man ikke gir nok informasjon til Skatteetaten, sier Stig Flesland i Skattebetalerforeningen til NRK.

I anledning fjorårets og årets avsløringer om stortingsrepresentantenes tildelinger av skattefrie pendlerboliger, har foreningen også vært aktive.

«Skattebetalerforeningen er på ingen måte motstander av at våre fremste tillitspersoner skal ha tilgang til skattefrie pendlerboliger. Reglene bør likevel være her som ellers, både klare og forutsigbare. Politikernes opptreden viser at det også på dette område er behov for kontroll med etterlevelsen.» skrev skatterådgiver Per-Ole Hegdahl i Nettavisen.

Arbeidet med å løfte aktuelle saker inn i mediene og den offentlige debatt, skal foreningen gjøre videre.

Slipper til på Stortinget

Skattebetalerforeningen deltar, som nevnt tidligere i artikkelen, aktivt i stortingshøringer som har temaer som opptar foreningen.

Blant flere titalls skriftlige høringsuttalelser over de siste ti årene finner vi «Klagesaksbehandling i skatteklager», høringen om «Skatteoppkreving» og «Skatteforvaltningslov», begge i 2015.

«Vi er usikre på om omleggingen vil styrke skattyternes rettssikkerhet. Dersom innsparingen er stor, kan omleggingen likevel være fornuftig, så lenge rettssikkerheten ikke svekkes.» het det i høringsuttalelsen om skatteoppkreving.

Videre har foreningen uttalt seg om «Et enklere momssystem», «Forskrift aksjesparekonto», «Beskatning av fondskonto» og «Gjeld og gjeldsrentefradrag» for å nevne noen.

Skattebetalerforeningen er også blant høringsinstansene som deltar under de muntlige høringene Stortingets finanskomite holder om statsbudsjettet.

I disse dager arbeides det med en uttalelse til høringen om «Forslag til særregler om privat konsum i selskap».

Satser på flere områder

Gjennom de siste årene har Skattebetalerforeningen også økt satsing på flere områder. Som på vårt eget SBF Skatteadvokater som opplever økt tilgang fra medlemmer som trenger hjelp med skattemeldingen eller fremtidsfullmakter, kontoret har også laget stiftelsesdokumenter for aksjeselskap. Særlig opplever kontoret høyt påtrykk fra medlemmer som trenger hjelp under skattemeldingsperioden. Forenklet skattemelding til tross, det er trygghet i å kunne få hjelp fra folk med stor faglig tyngde og kompetanse.

SBF Skatteadvokater har med tiden også fått egne nettsider, og er en særdeles viktig del av foreningens virke.

På rett kurs

Viktig er også kursvirksomheten. Denne ble utfordret under pandemien da vi ikke lenger kunne møtes, men dette er møtt med et stadig økende tilbud av digitale kurs.

Nå er verden tilbake til en slags normal, og foreningen holder praktiske skatte- og regnskapskurs over hele landet mot slutten av året.

Kursene skjer ikke bare i Norge. Vårt kurs på Gran Canaria er særdeles populært. Vi har også store forventninger til kurset vårt i Roma.

I tillegg satses det ytterligere på digitale kurs. Foreningen har bygget eget studio i lokalene, hvor det gjøres opptak av forelesninger med både eksterne og egne forelesere.

Denne våren lanserte Skattebetalerforeningen også et nytt kursabonnement for våre digitale kurs. Dette abonnementet ble lansert for å møte kompetansebehovene vi ser at våre medlemmer trenger. Og flere nyheter vil det bli.

Digitalisering, forenklinger eller pandemi, Skattebetalerforeningen gir gass og satser også for fremtiden.

Gratulerer til alle våre medlemmer og samarbeidspartnere. Vi er stolte over å kunne være her for dere!