Dagens skattetips: Flere hundre tusen rammet. Her er listen over feil i skattemeldingen

Stig Flesland

Foto: Bo Mathisen

Det er feil i flere hundretusener av skattemeldinger. Det viser tall Skattebetalerforeningen har utarbeidet og tall fra Skatteetaten.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

Ifølge Skatteeetaten er det feil i skattemeldingene til opptil 325.000 skattytere – under forutsetning av at feilene gjelder ulike skattytere.

  • Feil formuesverdi er forhåndsutfylt for gårdsbruk, skogseiendom, eller annen eiendom. Årsaken er beregningsfeil.
    • Formuesverdien på skog (Post 4.3.4) er feilaktig beregnet til 80% av fjorårets verdi.
    • Formuesverdien på Gårdsbruk (Post 4.3.3) er feilaktig beregnet til 90 % av fjorårets verdi.
    • Formuesverdien på Annen fast eiendom (Post 4.3.5) er feilaktig beregnet til 90 % av fjorårets verdi.
      • De korrekte formuesverdien skal være 8/9 – deler av fjorårets verdi på alle eiendomstyper.

23. april sendte Skatteetaten brev til alle som er berørt (165.000) for å informere om feilen og videre at Skatteetaten vil rette formuesverdien.

  • Feil kontonummer til utbetaling av skatt til gode.
    • I ny løsning i år er det ikke hensyntatt at noen konti kan være både innskuddskonto og lånekonto (f.eks. brukskonto med tilknyttet kontokreditt i mange sparebanker). Konsekvensen er at flere skattepliktige har fått en annen konto (fortsatt sin egen) enn den de hadde i fjor, eventuelt beskjed om at de får utbetalingskort.

Skattepliktige må endre utbetalingskonto selv på skatteetaten.no eller ved å kontakte kemnerkontoret. Ingen skattemessige konsekvenser. Berører ca 130.000.

  • Skattepliktige som er del av kommunesammenslåingen Lardal med Larvik 1.1.2018, har fått primærbolig verdsatt som sekundærbolig (ca. 700). 

Skatteetaten retter til primærbolig slik at formuesverdien i skatteoppgjøret blir korrekt, i tilfeller der skattepliktige ikke har korrigert dette selv.

  • Det er enkelte feil i opplysninger fra tredjeparter på verdipapirfond og aksjesparekonto og en bank leverte opplysninger om gjeld og renter (kredittkort) 5. april, etter skattemeldingen ble tilgjengelig.

Skattepliktige må selv rette i skattemeldingen. Alle det gjelder mottar brev fra bank eller finansinstitusjonen med de korrekte opplysningene, og hva de må gjøre. Til sammen inntil 30.000 berørte.

  • Diverse innrapporteringsfeil fra arbeidsgivere, berører et mindre antall skattepliktige.

Oppgavegivere leverer riktige opplysninger til Skatteetaten. Lønnstakere får beskjed fra arbeidsgiver om at de selv må rette skattemeldingen.

60.000 – 80.000 utleieboliger for høyt verdsatt

Tall fra SSB viser at at det i 2017 var omlag 2,2 millioner primærboliger i Norge og omtrent 300.000 sekundærboliger.

SSB har vurdert sin egen modell for beregning av boligverdier, og ifølge denne vurderingen vil anslagsvis (konservativt anslag) 20 prosent av sekundærboligene ha en for formuesverdi som er over sikkerhetsventilen. For primærboliger er det tidligere anslått at omtrent hver sjette bolig har en formuesverdi som er høyere enn sikkerhetsventilen.

Dersom en bolig er verdsatt høyere enn sikkerhetsventilen, kan du som eier kreve å få satt ned verdien.

Dette vil si at over 350.000 primærboliger og 60.000 sekundærboliger kan være verdsatt for høyt i skattemeldingen.

Dette bør du sjekke

Det første du bør sjekke er om tallene Skatteetaten har stemmer. De har lagt inn nøkkelinformasjon om boligen i skattemeldingen. Der står det oppført eierandel, boligtype, byggeår, boligareal og om boligen er primærbolig eller sekundærbolig.

Stemmer ikke disse opplysningene, må du endre dem.

Deretter bør du vurdere om den beregnede formuesverdien er riktig. Har du for eksempel en nyere takst i forbindelse med refinansiering eller lignende som gir et helt annet svar enn i skattemeldingen? Eller har naboen solgt for et beløp som er langt lavere enn det din bolig står oppført til – og boligene er like eller i hvert fall sammenlignbare?

Slik rettes det opp

Hvis formuesverdien er mer enn 30 prosent av den reelle markedsverdien på primærboligen din, eller mer enn 100 prosent av den reelle markedsverdien på en evt sekundærbolig, kan du kreve å få satt ned formuesverdien.

Du må i så fall fremlegge dokumentasjon på markedsverdien ved for eksempel takst, verdivurdering av megler eller såkalt observerbar markedsverdi. Det siste kan være ditt eget kjøp av boligen eller dersom en tilnærmet lik bolig nylig er solgt.

For inntektsåret 2018 må dokumentasjonen være nyere enn 1. juli 2018. Formuesverdien skal bli satt ned til 30 prosent av den reelle markedsverdien hvis du kan dokumentere at den er satt for høyt, og den reduksjonen skal da gjelde i 5 år.

Rent praktisk retter du opp i post 4.3.2 og skriver at du kan dokumentere at formuesverdien er for høy. Du trenger ikke å legge ved dokumentasjonen.

Penger å spare!

– Ikke bare vil det være mindre skatt å betale for de som får redusert sine formuesverdier på boliger og sekundærboliger, men i mange tilfeller vil også eiendomsskatten fastsettes med utgangspunkt i formuesverdien og ved å korrigere formuesverdien vil også eiendomsskatten reduseres, sier Per-Ole Hegdahl, advokat og rådgiver i Skattebetalerforeningen.

For de tilfellene at feil skyldes tredjepartsopplysninger vil skattytere også unngå tilleggsskatt ved å rette opp og føre korrekte tall i skattemeldingen.

– Det hjelper ikke å peke på arbeidsgiver, bank eller andre som er pålagt å rapportere til skattemyndighetene når disse har gjort feil. Det er den enkelte skattyter som selv er ansvarlig for at skattemeldingen er korrekt og skatteetaten kan ilegge tilleggsskatt for alle feil som kunne medført for lav skatt, avslutter Hegdahl.