Hovedtrekkene i budsjettet

Stig Flesland

Finansminister Siv Jensen (foto: Tor Martin Bærum/Finansdepartementet)

Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til statsbudsjett for 2018. Det var ingen store overraskelser i budsjettet, men det inneholder en rekke mindre justeringer som flere kommer til å merke på kroppen.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

Forslaget innebærer nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen om lag 3 milliarder kroner påløpt og om lag 0,7 milliarder kroner bokført i 2018.

Redusert skatt på inntekt

Som ventet senkes skatten på alminnelig inntekt ytterligere – til 23 prosent. Dette er en del av skatteforliket på Stortinget, og innebærer også at eierskatten økes.

Oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte mv. i alminnelig inntekt økes fra 1,24 til 1,33, slik at den samlede marginalskatten på utbytte opprettholdes omtrent på dagens nivå når en ser selskapsskatt og personlig utbytteskatt i sammenheng. Skattesatsen på overskudd i finansnæringen holdes på 25 prosent.

Marginalskattesatsen på lønn foreslås redusert for de aller fleste, og mest for dem med de laveste inntektene. Dette skjer ved at satsene i trinnskatten økes mindre enn reduksjonen i satsen på alminnelig inntekt. Satsene i trinnskatten økes med mellom 0,47 og 0,89 prosentenheter, og minst for lavere inntekter. Regjeringen foreslår videre å øke satsen i minstefradraget i lønn og trygd fra 44 til 45 prosent.

Endringer i formuesskatt og eiendomsskatt

I 2017 ble det innført en verdsettelsesrabatt i formuesskatten på 10 prosent for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld. Det vil altså si at disse eiendelene verdsettes til 90 prosent av reell verdi. Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten til 20 prosent i 2018.

For å unngå at næringseiendom eid gjennom ikke-børsnoterte selskap både får rabatt i aksjeverdien og i formuesverdien av selve eiendommen, avvikles den særskilte verdsettingsrabatten på 11 prosent for slik eiendom. Bunnfradraget i formuesskatten på 1,48 millioner kroner videreføres nominelt.

På eiendomsskattesiden foreslås det flere endringer. Blant annet vil regjeringen at eiendomsskatt skal innføres mye roligere enn tidligere, ved at den kun kan økes med 1 promille hvert år og at den kun kan settes til 1 promille første året den innføres.

Regjeringen foreslår også andre endringer i eiendomsskattereglene. Blant annet endres reglene for «verk og bruk» slik at maskiner og tilbehør som hovedregel ikke lenger skal kunne ilegges eiendomsskatt.

Momsøkning

Den lave satsen i merverdiavgiften som gjelder enkelte tjenester som persontransport, overnatting, allmennkringkasting samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement, foreslås økt fra 10 til 12 prosent.

I tillegg varsles det flere endringer i avgiftssystemet for å følge opp forslag fra Grønn skattekommisjon. Regjeringen foreslår blant annet at fritak og lave satser i CO2-avgiften fjernes.

For alle som vurderer å kjøpe bil er det flere endringer. Det fremmes forslag om at vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybridbiler differensieres etter elektrisk rekkevidde fra 1. juli 2018.

Fritaket for elbiler i engangsavgiften foreslås opphevet, men elbiler gis samme vektfradrag som hybridbiler. Dette medfører at bare de aller tyngste elbilene får engangsavgift, det som media i dag kaller «Tesla-avgift».

Regjeringen foreslår samtidig at elbiler fritas fra omregistreringsavgift og trafikkforsikringsavgift.

Andre forslag

Regjeringen foreslår også en rekke andre endringer i skatte- og avgiftsreglene:

  • Ny opsjonsbeskatning for små, nyetablerte selskap innføres
  • Fradragsreglene for kost og losji endres
  • Skatteklasse 2 avvikles
  • Den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen avvikles
  • Skattefritaket for inntekter fra korttidsutleie av egen bolig avvikles
  • Differensierte satser i arbeidsgiveravgiften for transport og energi gjeninnføres
  • Maksimal eiendomsskattesats i innføringsåret reduseres fra 2 til 1 promille. Tilsvarende kan eiendomsskatten heretter økes med maksimalt 1 promille i året, ikke 2.
  • Personfradraget lønnsjusteres
  • Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Dette gjelder blant annet fagforeningsfradraget, kilometersatsene i reisefradraget, foreldrefradraget, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, jordbruksfradraget, fisker- og sjømannsfradraget og maksimal årlig sparing med BSU-ordningen
  • Satsen i produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk økes fra 2,2 til 2,3 prosent
  • Avskrivningssatsen for elvarebiler anskaffet etter 20. desember 2016 økes
  • Bergings- og redningsfartøy under 15 meter fritas for merverdiavgift
  • Unntaket i merverdiavgiften for omsetning fra veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner utvides
  • Fritaket for merverdiavgift for elektrisk kraft til Nord-Norge utvides
  • Kjøp av driftsmidler i reindriften gis avgiftsfritak
  • Losavgiftene og legemiddelomsetningsavgiften reduseres, mens tilsynsavgift for Finanstilsynet og sektoravgiften for Petroleumstilsynet økes
  • Gebyret for statsborgerskap, som har vært overpriset, reduseres

For full omtale av forslagene, les Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll.